Forvaltningslogikk – Den digitale didaktikkens arnested

Bjørn Bolstad har i sin blogg: «Forvaltning eller kvalitet? Ja takk, men ikke samtidig!» satt ord på hvordan frustrasjon oppstår i spenningsfeltet i mellom «forvaltningslogikken» og «kvalitetslogikken» i skoleverket. Hvis du ikke har lest bloggen hans anbefaler jeg deg å lese den før du fortsetter. Denne bloggen bygger videre på prinsippene som Bjørn Bolstad beskriver, men denne gangen handler det imidlertid om digital didaktikk.

Jeg ser på didaktikk som en kunstform innenfor pedagogikken. Didaktikk handler om å formidle en tanke, en ide eller en følelse på lik linje med de andre store kunstretningene. Lærerne er på sin side autonome til å velge sin uttrykksform slik som kunstnerne, og deres ferdigheter dyrkes eller hates av elevene på samme måte som kunstneren lider under kunstkritikeren. En dyktig kunstner når sitt publikum, skaper engasjement og setter agendaen i samfunnet. Det samme gjør læreren.

Hvordan passer så «forvaltningslogikken» inn i kunsthistorien? Jo, fra tidenes morgen har skulpturell kunst hatt to ulike angrepsvinkler – modellering eller konstruksjon. Michelangelo er kanskje en av de mest kjente innenfor modellering. Han så på naturen som en fiende som var nødt til å overvinnes. For Michelangelo var billedhuggerens arbeid å frigi skulpturen som allerede befant seg inne i steinen. Han trodde at enhver stein hadde en iboende skulptur, og at det å skulptere simpelthen gikk ut på å hugge vekk det som ikke hørte statuen til. Dette er «forvaltningslogikk» på sitt ytterste. Man har en ressurs – hvordan skal man forvalter den best mulig?

På den andre siden av skalaen finner vi Leonardo da Vinci. Hans utgangspunkt var en helt annen enn Michelangelos. Leonardos utgangspunkt var ikke materie, men ideen. Han vurderte, studerte og forsket på ulike løsninger til han tilslutt kom frem til en skisse for sitt endelige arbeid. Deretter fant han frem til, eksperimenterte og vurderte, kvalitetene til ulike materialer, før han til slutt satte dem sammen til et endelig produkt. Dette er «kvalitetslogikk» på sitt ytterste. Man har en ide – hvordan formidler man den best mulig ?

Så skal vi flere hundre år frem i tid. Skoleverket har vært igjennom noen av de største omveltningene i moderne tid og skoleverket er overmodent for en helhetlig implementering av informasjonsteknologi. Det store spørsmålet er imidlertid – hvordan? Hvor er arnestedet? Hva legger man på og hvordan får man liv i de didaktiske glørne? Skal man benytte «forvaltningslogikk» eller «kvalitetslogikk»? Målet er det samme. Man ønsker fyr i den digitale didaktikken!

I Oslo-området utkrystalliserer det seg nå et interessant fenomen. Et skille i mellom «forvaltningslogikk» og «kvalitetslogikk». Et skille i mellom Michelangelo og Leonardo!

Oslo-skolen implementerte høsten 2015 prosjektet Skoleplattform Oslo. Utgangspunktet for implementeringen er «kvalitetslogikken» og hva utdanningssektoren trengte for å formidle sitt budskap. Det er med andre ord den pedagogiske ideen som ligger i det digitale didaktikkens arnested. Resultatet har blitt at samtlige grunnskoler i Oslo implementerer ItsLearning og Office 365 Education for alle sine elever. Alle elever får tilgang til Microsoft Office-programmer som Outlook, Word, Excel, PowerPoint, Access, PublisherSway, Skype, Yammer, Delve og OneNote i en skybasert tjeneste. Dette betyr at de har tilgang til filer og dokumenter uansett hvor de befinner seg og uansett hva slags hardware de benytter seg av. Elevene får også muligheten til å laste ned Office 365 på private maskiner. I skyen får de et personlig lagringsområde i OneDrive. Skoleplattform Oslo omfatter også de videregående skolene slik at det digitale rammeverket følger elevene fra barnehagen og frem til utgangen av videregående skole. Samtidig implementerer også Høgskolen i Oslo og Akershus Office 365 Education for alle sine studenter og Universitetet i Oslo startet forsøk med den samme programvaren.

Den samme utviklingen finner vi også i de nærliggende kommunene der Asker kommune, Hole kommune, Lier kommune, Akershus fylkeskommune og Buskerud fylkeskommune driver forsøk med, eller implementerer Office 365 Education, alene eller i samhandling med Itslearning. Samtlige av kommunene og fylkeskommunene i Oslo-området ser dermed ut til å samle seg om en felles tilnærming til den digitale didaktikken!

Så kommer det spennende. Det er et unntak – Bærum kommune!

I mens de andre kommunene og fylkeskommunene har samlet seg om «kvalitetslogikken» og er i ferd med å implementere mer eller mindre de samme løsningene, har Bærum kommune gått i stikk motsatt retning. I Bærum er det ikke software som Office 365 Education eller skylagring, men hardwaren som driver den digitale utviklingen. Høyre-politikerne i Bærum kommune gikk sågar til valg for å implementere en-til-en iPad i kommunen. Samtlige elever i kommunen skal få hver sin iPad og maskinvaren ser ut til å implementeres etter Michelangelos  «forvaltningslogikk» – Hva kan iPaden brukes til ? Det er med andre ord ikke pedagogikken som ligger i den digitale didaktikkens arnested i Bærum, men iPaden!

Nå skal ikke jeg avgjøre om «forvaltningslogikken» eller «kvalitetslogikken» er det beste utgangspunktet for den digitale utviklingen i skolen, men det er interessant hvordan en enkelt kommune tør stikke seg frem. Det står det respekt av! Ikke minst fordi skoleeier som den eneste i sitt nærområde har tatt grep om den digitale didaktikken i kommunen. Der de andre kommunene og fylkeskommunene har lagt til rette for at lærerne skal få et handlingsrom til å utvikle sin digitale didaktikk har skoleeier i Bærum tatt grep om didaktikken i seg selv. Skoleeier setter agendaen for den didaktiske praksisen i kommunen og samler alt og alle om en type hardware, software og didaktikk. Hvis iPad-prosjektet i Bærum lykkes vil skoleeieren Bærum kommune og den politiske partiet Høyre fremstå som en bauta i norsk teknologihistorie. Det er David mot Goliat! Michelangelo har fått sin marmorblokk og leter nå etter steinens iboende skulptur!

Men hva om Michelangelo ikke finner skulpturen sin? Hva om Leonardo bygger høyere, flottere og raskere? Samtlige av de andre kommunene og fylkeskommunene i Oslo-området støtter opp om Leonardo! Bærum kommune går «kjerringa mot strømmen» og vil for alltid fremstå som ignoranter i den teknologiske utviklingen hvis iPad-prosjektet feiler. Spørsmålet er dermed om skoleeier tør satse alt på ett kort. Skal alle lærerne i Bærumsskolen hugge i marmor? Det som i hvert fall er sikkert er at en mellomting vil være falitt. Modellering og konstruksjon er dikotomier av rette forstand. Forvaltning eller kvalitet? Ja takk, men ikke samtidig!

Ingen ting er hugget ut i stein foreløpig. Det eneste som er sikkert er at saken skal opp i BAUN i slutten av november 2015. Kun fremtiden vil vise hvem og hvor det blåses liv i den digitale didaktikken!

Reklamer

2 tanker om “Forvaltningslogikk – Den digitale didaktikkens arnested

  1. bbolstad

    Interessante synspunkter og flott å lese om ulike kommunale tilnærminger og forskjellen mellom å la «hardware» eller «software» drive den digitale utviklingen. Hyggelig at du referer til mitt innlegg, men jeg ser ikke helt hvordan Knut Roalds motsetningspar «forvaltningslogikk» og «kvalitetslogikk», som er det jeg omtaler, beskriver Bærum Kommune sammenlignet med de andre kommunene du omtaler. Er ikke digital didaktikk et av mange områder der både «forvaltning» og «kvalitet» spiller en rolle?

    Liker

    Svar
    1. Opstad Innleggsforfatter

      Hei, Bjørn!
      Takk for innspill. Jeg ser på motsetningene i mellom «forvaltningslogikk» og «kvalitetslogikk» som en glidende skala i mellom standardisering og variasjon. Forvaltningslogikkens kjerne ligger i behovet for å redusere variasjonen i det offentlige tilbudet. Det skal være lik behandling for lik sak. På motsatt side ligger «kvalitetslogikken» som har sin kjerne i fri variasjon. I min forståelse benyttes ikke «kvalitet» i denne sammenheng som en skala fra bra til dårlig, men «kvalitet» i betegnelsen «ulike kvaliteter». Det finnes med andre ord «forvaltningslogikk» av høy kvalitet og «kvalitetslogikk» av lav kvalitet.

      Du benytter begrepet «utviklingslogikk» for «kvalitetslogikk» i din blogg. Det mener jeg er misvisende. Du har utvikling i «forvaltningslogikken» i form av reform/implementering av ny standard. Utviklingen i «kvalitetslogikken» må vel kunne forstås som seleksjon.

      Poenget jeg forsøkte å få frem i bloggen er avviket i mellom Bærum og de andre kommunene i graden av standardisering og fasinasjonen av at de andre har valgt tilnærmet like løsninger på en svært kompleks oppgave. Som du også nevner har dette direkte innvirkning på den digitale didaktikken. Her er det selvfølgelig ingen fasitsvar om hva som er riktig eller galt. Økt grad av standardisering gir skoleeier sterkere verktøy for styring av den digitale didaktikken i kommunen. Standardiseringen vil igjen føre til relativ lik praksis. Det er bra! Imidlertid påvirker standardisering også den statistiske risikoen for å lykkes/mislykkes. Det er med andre ord en også en risikovurdering tilknyttet implementeringen. De andre kommunene har valgt lavere grad av standardisering og gir dermed mulighet for stor variasjon. Disse kommunene får dermed lavere risiko for både å lykkes og mislykkes med den didaktiske didaktikken. Samtidig får de også mindre muligheter til styre endringsprosesser. Det kan dermed oppstå store variasjonen i den didaktiske didaktikken innad i disse kommunene.

      I Bærum er det til synelatende enighet om at det skal satses på «en device» til hver elev. Det er flott og jeg håper det lar seg gjennomføre så raskt som mulig! Kritikken i bloggen min er i første rekke rettet mot politikernes engasjement for å standardisere innenfor et spesifikt sett av «devicer». Jeg stiller med andre ord spørsmålstegn om den politiske bruken av «forvaltningslogikk» i denne sammenheng er «forvaltningslogikk» av høy eller lav kvalitet. Jeg mener avgjørelsen om hvilke «devicer» og eventuelt «software» man skal benytte bør foretas lengre ned i systemet. Informasjonsteknologi bør støtte opp om den ordinære opplæringen slik at den digitale didaktikken øker læringsutbyttet til elevene. Jeg håper derfor at administrasjonen får lov til å velge hvilken «device/devicer» de ønsker å satse på, når saken skal avgjøres i BAUN i slutten av november.

      Liker

      Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s