Statped – Et hinder for elever med lesevansker

Statped  er organisert under Utdanningsdirektoratet og skal bidra til tilpasset og inkluderende opplæring for barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov slik at det er mulig for dem å ta aktiv del i utdanning, arbeid og samfunnsliv. En av Statpeds oppgaver er hjelpe Utdanningsdirektoratet med å oppfylle Opplæringsloven §5-9 i gjennom produksjon og distribusjon av skolelydbøker til elever i grunnopplæringen (1.–13. trinn). Pr. dags dato foreligger det omkring 2000 lydboktitler hos Statped.

Det er imidlertid noe paradoksalt med Statpeds organisering av tilbudet. Elevene kan nemlig ikke låne lydbøker selv, men skoler og andre institusjoner kan bestille lydbøker på vegne av elevene. Kun skolens kontaktperson kan logge seg inn på Statpeds hjemmesider for å bestille lydbøker. Det er ikke mulig å bestille lydbøker verken på telefon eller pr. e-post. Hver lydbok blir produsert spesielt for den enkelte elev og med elevens ID trykt på CD-platen. Lydbøkene lånes for ett skoleår og lydboka kan ikke lånes eller gjenbrukes av andre elever. Når lånetiden er utløpt, må skolen sørge for at bøkene destrueres. I praksis innebærer dette at skolen bli ansvarlige for å bestille lydbøkene, distribuere lydbøkene til den enkelte elev, samt holde oversikt over elevenes IDer, samt bruk av lydbøkene frem til destruksjon. Allerede her kan man jo undre seg om Statped egentlig legger opp til en praksis der barn og unge får tilgang til hjelpemidler som lar dem ta aktiv del i utdanning, arbeid og samfunnsliv, eller om Statped i realiteten har laget en praksis der elevene læres opp til å bli avhengige av hjelpesystemet og til menneskene som jobber der?

Hvorfor i all verden skal det være så vanskelig for elevene å låne skolelydbøker? Hvorfor skal skolene ha en slik omfattende kontrollfunksjon? Alle elever som oppfyller kriteriene for lån av lydbøker har krav på å få låne dem gratis. Hvorfor kan da ikke elevene låne dem direkte fra Statped? Svaret på dette er åpenbart. For selv om Statped verken selger eller leier ut lydbøker så må skolene betale et gebyr for ekspedering og utsendelse på 160 kroner pr. lydbok. Altså – lydboka er gratis, men skolen må betale kr. 160,- pr. stykk i pakking og frankering. En gjennomsnittlig elev med lånerett låner omkring 6 – 7 lydbøker i året. Den tilsvarende årlige utgiften på lydbøker summeres dermed til omkring 1000 kr. pr. elev. I Norge antar man at omkring 5-10% av befolkningen har spesifikke lese- og skrivevansker (dysleksi). Dette gir igjen Statped en potensielle inntektskilde i form av et gebyr på «ekspedering og utsendelse» av skolelydbøker på om lag 45 – 90 millioner kroner i året for denne elevgruppen. Den reelle inntekten er imidlertid svært mye lavere (Ca. 6 millioner kr.), og trenden er synkende. Dette skyldes i hovedsak at elevene ikke har direkte tilgang til lydbøkene, men er avhengige av at andre organiserer, effektuerer og betaler for dem. Samtidig produseres lydbøkene som CD-plater som i våre dager er lite tilpasset elevenes behov. Det er flere tiår siden elevene gikk rundt med «Discman» i skolegården og på tross av at lydbøkene er produsert til bruk på PCer så har produsentene for lengst sluttet å produsere bærbare PCer med CD-spillere som standard. En elev som ønsker å bruke sin bærbare PC til avspilling av lydbøker må derfor som hovedregel også gå til anskaffelse av en ekstern CD-spiller for å nyttiggjøre seg av produktet.

Kanskje er dette helt greit. Kanskje er dette bare en kamel man kan tåle å svelge. Problemet er bare at kamelen blir til en elefant når man oppdager at det også produseres skolelydbøker for høgskoler og universiteter. Når elevene er ferdige med grunnopplæringen (1. – 13. trinn) kan nemlig elevene låne skolelydbøker (studielydbøker) igjennom Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB). Dette er imidlertid et helt annet tilbud. I motsetning til Statped ligger nemlig ikke NLB under Utdanningsdirektoratet, men under Kulturdepartementet. NBL skal ikke bidra til tilpasset og inkluderende opplæring for barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov, men de jobber for at «alle» skal ha lik tilgang til litteratur og informasjon. For å gjøre dette i praksis har derfor NLB valgt at det er studentene selv som låner lydbøkene direkte i fra NLB. Skoler kan også registrere seg som lånere hos NLB, men da kun for å hjelpe elevene med å bli personlige lånere. Lydbøkene bestiller elevene selv på NLBs nettsider eller de kan ringe eller evt. sende en e-post. Lydbøkene er gratis og pr. dags dato foreligger det over 4000 lydboktitler innenfor studielitteratur i databasen. Totalt sett er det over 19 000 lydboktitler og det produserer rundt 1 100 nye lydbøker hvert år. Samtidig distribuerer NLB også omkring 50 aviser og 20 tidsskrifter som lydbøker. Lydbøkene lastes ned fra NLBs nettsider og kan benyttes på de fleste PCer, nettbrett og mobiltelefoner.

lydboker

Nå kan man kanskje lure på hvorfor staten tenker det er hensiktsmessig at man har delt produksjonen og distribusjonen av lydbøker på denne måten. Ville det ikke vært bedre om man samordnet de to institusjonene? Svaret finner man hos Statped:

Statped har i 2015 hatt et samarbeid med Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek (NLB) om å lage en felles utlånsordning for tilpassede lydbøker i Norge (nedlastning og streaming av lydbøker). NLBs utlån er gratis og samarbeidet med NLB er nå utsatt på grunn av utviklingskostnadene forbundet med en betalingsløsning for gebyrene på lydbøker fra Statped. (Årsrapport for Statped, 2015)

Riktignok fremkommer det av Årsrapporten fra Statped at Utdanningsdirektoratet og Statped vil utrede en framtidig løsning for lydbokdistribusjon i løpet av 2016, men er det virkelig nødvendig? Det finnes allerede et svært godt system for distribuering av lydbøker! At Utdanningsdirektoratet og Statped har behov for å problematisere at et vellfungerende lydboksystem er både brukervennlig og gratis er for meg ubegripelig. Jeg kan heller ikke tenke meg at NLB i seg selv har problemer med å produsere lydbøker for aldersgruppen 6-18 år. Her er det nok i hovedsak et behov for å opprettholde en monopolisering av lydbøker for grunnopplæringen slik at Statped og Utdanningsdirektoratet kan oppnå en økonomisk inntjening i form av gebyrer på «ekspedering og utsendelse».

Jeg ønsker derfor å starte en liten underskriftskampanje rettet mot Statped og Utdanningsdirektoratet! Barn og ungdom burde få den samme muligheten som voksne til å skaffe seg gratis lydbøker slik at de får en reel mulighet til å ta aktiv del i utdanning, arbeid og samfunnsliv. Samtidig ønsker jeg også å takke Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) og Kulturdepartementet for at de produserer skjønnlitterære lydbøker og aviser som elevene i grunnopplæringen kan benytte på skolen og i fritiden. Å kunne delta på lik linje med de andre elevene når det kommer til skjønnlitterær lesing og i form av ukentlige nyhetsoppdatering er uvurderlig for denne elevgruppen. Jeg vet elevene også skulle ønske de hadde den samme muligheten når det gjelder skolens lærebøker. Hvis jeg kunne ønske meg noe fra Kulturdepartementet så var det at også innholdet i grunnopplæringen ble definert som en del av barn og ungdoms kultur og at ikke Kulturdepartementet overlot dette kulturansvaret til Utdanningsdirektoratet. Jeg håper også du som leser dette kan sette av litt tid til å kommentere i kommentarfeltet (eller på Facebook) slik at vi sammen kan sette litt press på Utdanningsdirektoratet og Kulturdepartementet til å komme frem til en løsning som er til det beste for elevene. Dette på tross av at det kanskje ikke gir økonomisk gevinst for systemet!

 

Advertisements

9 thoughts on “Statped – Et hinder for elever med lesevansker

  1. Inger Tveite

    Kan ikke være mer enig! Systemet for lån av lydbøker i grunnskolen fungerer svært dårlig. Det koster mye og krever mye arbeid på den enkelte skole. Dette medfører at ikke alle som ville ha nytte av disse bøkene får tatt dem i bruk.

    Lik

    Svar
  2. Siri Halbostad

    Er enig i det skulle vært enkelt for foreldre å skaffe lydbøker/skolebøker for barna. Skulle også vært gratis for skole å anskaffe

    Lik

    Svar
    1. Opstad Innleggsforfatter

      Hei Marit!
      Tusen takk for raskt og ryddig svar på bloggen min!
      Jeg vet vi er enige om at det viktigste i denne sammenheng er elevene som har behov for hjelpemidler. Jeg jeg håper du har mulighet til å se nærmere på de juridiske tolkningene som er publisert på Statped sine sider?

      Sitat:
      «Elever kan ikke låne lydbøker på egen hånd fordi: Elever kan ikke låne lydbøker på egen hånd fordi opplæringslova § 1-3 pålegger skolen å tilpasse opplæringen til evner og forutsetninger hos hver enkelt elev – også barn og unge med særskilte opplæringsbehov. Lydbøker brukes i pedagogisk sammenheng, der skolen er ansvarlig. Åndsverksloven fastslår at bruk av lydbøker er vederlagsfri for elever, og at skolen skal ta kostnaden det koster penger å låne bøker, og da må skolen bestemme hvilke bøker som lånes.»

      I første omgang stusser jeg over hvordan lovtekstene er sammensatt. Først og fremst fordi det ikke finnes en godkjenningsordning for lærebøker i Norge. Dette innebærer at det er hver enkelt skole som definerer hva som er lærebøker og hva som ikke er lærebøker. Statpeds lovtolkningen gir derfor kun mening innenfor et lovgrunnlag der det er Statped som definerer hva som er lærebøker i Norge.

      Videre undrer jeg meg over hvordan Statped kom til denne definisjonen. I følge Lydbokavtalen fra 2008 kan: «De verk som det fremstilles eksemplar av i henhold til åndsverkloven § 17a og denne avtalen, kan kopieres til og distribueres ved et fysisk medium (for eksempel CDeller DVD-plater) og lånes vederlagsfritt i en fastsatt periode. Vederlagsfri tilgang til verket kan tilbys online (ved for eksempel nedlasting eller streaming) for en fastsatt periode. Brukere står fritt til å bruke egnet avspillingsutstyr, og til å lage kopier til privat bruk av det lånte eksemplaret så lenge samtlige kopier destrueres ved utløpet av låneperioden.»

      Avtalen sier forøvrig at det er staten som skal betale for utgiftene (ikke skolene). Jeg forstår at Utdanningsdirektoratet har «dyttet» utgiftsposten ned til Statped – og videre til skolene, men der har Kulturdepartementet åpenbart funnet en annen løsning. Kjernen av problematikken ligger dermed i «hvor» lydbøkene produseres. Hvis NLB produserer lydbøkene er de gratis og kan lastes ned. Hvis Statped produserer lydbøkene koster de penger og må distribueres. Dette er helt klart ikke til det beste for brukerne og kan ikke forsvarer i lys av «tidlig innsats».

      Med denne bakgrunnen klarer fortsatt ikke å se hvordan NLBs system for lydbokdistribusjon ikke kan benyttes av elever i grunnopplæringen. (1.-13.trinn).

      Lik

      Svar
      1. Marit H Meyer

        Hei! Vi skal se på spørsmålene dine om de juridiske tolkningene. Kommer tilbake til deg. Hilsen Marit

        Lik

      2. Marit H Meyer

        Hei igjen. Takk for gode innspill. Vi har sett litt på teksten på våre sider en gang til, og forsøkt å tydeliggjøre det du etterspør. Håper dette framstår klarere nå. Hilsen Marit H Meyer

        Lik

      3. Opstad Innleggsforfatter

        Hei Marit!
        Tusen takk for informativt svar.
        Jeg ble litt overrasket over innholdet slik det nå fremstår.
        Jeg kommer tilbake med et svar om en stund.

        Lik

  3. Tilbaketråkk: StatPed – Fugl Føniks | Opstad

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s