Statped – Et hinder for elever med lesevansker – Del 2

For en stund tilbake publiserte jeg innlegget «Statped – Et hinder for elever med lesevansker«. Målet for det opprinnelige innlegget er å få et likeverdig tilbud for distribusjon av skolelydbøker til barn og ungdom som til voksne. Jeg mener at barn og ungdom med lesevansker bør ha samme (reelle) rettigheter til å delta i samfunn og utdanning som de voksne. Ikke minst fordi skolelydbøker er et sentralt element for å motvirke lavere læringsutbytte for denne elevgruppen. Igjennom lydbøkene når denne elevgruppen den samme kunnskapen som de andre elevene når igjennom lesing. Det er ingen direkte sammenheng i mellom lesevansker og kognitive evner, men elever med lesevansker presterer som regel lavere innenfor skolefagene nettopp fordi de ikke får tilgang til den kunnskapen de andre elevene når igjennom lærebøkene.

I denne sammenheng har jeg hatt en nettbasert dialog med Marit H. Meyer, kommunikasjonssjef i Statped. Hun har fortløpende svart både påstander og argumenter igjennom Statpeds nettside «Skolelydbøker fra Statped – spørsmål og svar«. Her skal Statped virkelig ha skryt for både effektiv kommunikasjon og åpenhet!

Sett i fra mitt ståsted er det pr. dags dato to aspekter som hindrer elevene i grunnopplæringen (1.-13. trinn) å laste ned skolelydbøker. Et økonomisk aspekt og et prinsipielt aspekt.

Det økonomiske aspektet skyldes at Statped har et inntektskrav knyttet til skolelydbøkene de produserer. Det betyr at Utdanningsdirektoratet krever at Statped må tjene ca. 5 millioner kroner på salg av lydbøker hvert år (gjeldende inntektskrav), på tross av at brukerne (elevene) har rett til å låne bøkene vederlagsfritt. Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) har på sin side ingen inntektskrav fra Kulturdepartementet og kan dermed distribuere gratis lydbøker til studenter og voksne (… som også har rett til å låne bøkene vederlagsfritt).

Kunnskapsdepartementet foreslår imidlertid å redusere gebyrene på lydbøker med 5 mill. kroner slik at gebyrene på lydbøkene bare dekker formidlingskostnader (Prop. 1 S, 2016–2017, s 98). Dersom budsjettforslaget går igjennom innebærer dette at Statped og NLB stiller mer eller mindre likt når det gjelder økonomiske forhold knyttet til lydbokdistribusjon. La oss håpe det skjer i nær fremtid!

På den andre siden har Statped også introdusert noen prinsipielle aspekter når det gjelder utlån av skolelydbøker. Under tittelen: «Hvorfor må skolen bestille skolelydbøker?» skriver Statped at elever ikke kan bestille skolelydbøker på egen hånd. Dette følger ikke av juridiske begrensninger eller avgrensninger i Lydbokavtalen, men er fordi Statped ønsker at skoler

  • er innstilt på å bruke skolelydbøker i opplæringen, og at de ikke overlater til elever å finne skolelydbøker på egen hånd
  • bruker skolelydbøker i pedagogisk sammenheng, der de er ansvarlige for å tilpasse opplæringen til evner og forutsetninger hos hver enkelt elev – også barn og unge med særskilte opplæringsbehov

Statped har med andre ord ikke bare økonomiske grunner, men også prinsipielle grunner til å låse lydbokdistribusjonen til skolene. Det underlige er vel kanskje hvorfor Statped har dette behovet. Hva er det egentlig Statped ønsker å oppnå med dette?

Det siste av prinsippene som Statped fremmer faller på stengrunn i sin helhet. Alle skoler er pliktige til å tilpasse opplæringen til elevenes evner og forutsetninger – også barn og unge med særskilte opplæringsbehov. Dette fremkommer av Opplæringsloven §1-3 og §5-1 og er et dyptgripende prinsipp i det norske skolesystemet. Jeg håper virkelig ikke Statped tror at dette prinsippet forankres i skolesystemet igjennom innkjøpsordningen for skolelydbøker.

På den andre siden er det kanskje et adekvat spørsmål om skolene har tenkt til å «[…] bruke skolelydbøkene i en pedagogisk sammenheng […] og om skolene […] er innstilt på å bruke skolelydbøkene i opplæringen […]». Det ville jo være både underlig og trist om skolelydbøkene ikke ble benyttet til nettopp det formålet. Er det slik at Statped er redd for at skolelydbøkene skal benyttes til noe annet enn opplæring eller settes inn i en «ikke pedagogisk sammenheng»? Er det en fare for at disse bøkene kan misbrukes som et rent underholdningsbidrag? Eller er det slik at Statped tror at skolene vil nekte funksjonshemmede elever å benytte hjelpemidler som skolene selv ikke bestiller? Jeg kan se et kompetansebehov hos lærere som underviser elever med lydbøker, men jeg klarer ikke se at dette behovet blir innfridd igjennom Statpeds bestillingssystem for lydbøker.

Den siste delen av første punkt er imidlertid mer interessant: » […] og at de ikke overlater til elever å finne skolelydbøker på egen hånd». Her har Statped tatt et tydelig standpunkt, men bakgrunnen for standpunktet er mangelfullt. Er det slik at Statped mener at disse elevene på generelt grunnlag ikke er kompetente til å laste ned lydbøkene på egenhånd? Eller er det slik at elevene i grunnopplæringen bevisst skal hindres i å anskaffe seg lydbøkene slik at det dannes et avhengighetsforhold til systemet?

Nå skal vi snart få vite hvorvidt Statped får redusert gebyrene på lydbøker med 5 mill. kroner. Hvis innstillingen går igjennom vil dette i realiteten bety at elevene kan få distribuert skolelydbøkene igjennom NLB. Dette systemet er lagt til rette for at alle som distribuerer tilrettelagt innhold til mennesker som har vansker med å lese trykt tekst kan benytte samme distribusjonssystem. NLB har imidlertid et prinsipp om at det er lite hensiktsmessig å legge en avgift på distribusjon av lydbøker ettersom den digitale distribusjonen koster svært lite pr. enhet. Dette er et prinsipielt spørsmål som Statped etterhvert må ta hensyn til ettersom Kunnskapsdepartementet ikke ønsker å dekker formidlingskostnadene i budsjettforslaget (Prop. 1 S, 2016–2017, s 98). Det store spørsmålet er imidlertid om Statped er villig til å fire på sine allerede etablerte prinsipper. Har Statped egentlig lyst til å distribuere lydbøkene direkte til elevene igjennom NLB? En slik avgjørelse vil nemlig forutsette at elevene i grunnopplæringen får muligheten til å anskaffe seg skolelydbøkene på egenhånd. Hvis det skjer har Statped ingen garanti for at skolelydbøkene blir brukt til opplæring, satt inn i en pedagogisk sammenheng eller tilpasset elevens evner og forutsetninger. På den andre siden får eleven tilgang til kunnskapNLB har allerede forankret dette prinsippet i sin organisasjon da de jobber for at «alle» skal ha lik tilgang til litteratur og informasjon. Dette er et prinsipp som Statped ikke bør undervurdere effekten av.

lydbok

 

 

Reklamer

En tanke om “Statped – Et hinder for elever med lesevansker – Del 2

  1. Tilbaketråkk: StatPed – Fugl Føniks | Opstad

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s