Kategoriarkiv: Digital didaktikk

DQ – Digital styrmannskompetanse

Det blåser futuristiske vinder over utdanningssektoren for tiden. Skolesjefer og skoleeiere går mann av huse for å seile i den digitale solgangsbrisen. Alle skal med. Alle skal frem. Alle kjemper om å være blant de første inn i fremtiden – Koste hva det koste vil. Alt fra skonnerter til fregatter settes  på sjøen. De ivrigste har sågar tjoret Sten Ludvigsen opp under baugspydet og soler seg nå i glansen fra sin egen gallion.

Skutene bemannes med mann og mus. De hever seil, skalker luker og kaster loss. Om kveldene trekker kapteinen og mannskap inn på de gamle sjøkroene. Her skryter de av hvor sjødyktig skuta er og hvor robust mannskapet har blitt. Nå starter skuta ved første tastetrykk! De snakker om tekstbehandling og regneark, e-post, blogg og apper. Skylagring, variasjon og sikkerhet. Jo mer robust og uavbrutt mannskapet jobber, jo mer forberedt er skuta på fremtiden. Det er imidlertid her idyllen slår sprekker. For på tross av at det er hjerter i brann – blikkstille vann – alt på denne jord – så sirkulerer alltid de digitale diskusjonene omkring valg av skute og grunnleggende sjømannsferdigheter. Kun en og annen pirat tør tar til ordet for at et vellykket tokt nødvendigvis ikke er et resultat av en robust besetning, men at mannskapet på de stolteste skutene har lært å samarbeide og deler erfaringer. På disse skutene kan til og med dekksgutten ta roret når det er behov for det!

Der på kroene sitter de langt ut i de mørke nattetimene. De skråler og ler både mannskap og kapteiner. Bare noen ytterst få sitter stille og tause. Lett tilbaketrukket i mørket. De er styrmenn og vokter skutas viktigste skatt. De knuger på sitt bestikk for verken kapteiner eller mannskap kan navigere eller sette kurs. For havet er lunefullt og skjuler mange farer. Dette er styrmennenes domene. Det er de som fører skipet i mellom holmer og skjær, leder dem utenfor fare og bringer dem trygt hjem.

Så går de hjem for å sove ut rusen. Kapteinen med sitt gull. Styrmannen med sitt bestikk og mannskapet med sine gode historier. Alle har de glemt at mannskapet snart skal mønstre av – for plikttjenesten varer ikke evig. En dag skal manskapet selv være kapteiner på egen skute. Ikke på en stolt gallion, men på en bitte liten jolle. Helt alene på havet skal de heise seil, sette kurs og navigere. Så kan man bare håpe at noen av dem var blant de heldige. De som mønstret på en av piratskutene. Der de verdsatte digitalt samarbeid og delte erfaringer. Kanskje var han en av de heldige som hadde lært å navigere – ved ren tilfeldighet – da han satte seg ved siden av en styrmannen på en av de sedvanlige kroene. For en ting er sikkert, hvis han overlever noen år i sin lille jolle skal han snart få en ny båt. Ikke med seil og master, men med motor. Kanskje mønstrer han på et større skip. Ikke en skonnert eller fregatt, men et cruiseskip. Der vil han oppdage at selv om han var en robust matros i mange år, har han nå liten nytte av sine erfaringer fra masten. Alt er nytt og annerledes. Kun styrmannen står ved sin post – for havet er lunefullt og skjuler mange farer. Dette er styrmennenes domene. Det er de som fører skipet i mellom holmer og skjær, leder dem utenfor fare og bringer dem trygt hjem.

I dagens samfunn møter vi mange havarerte matroser. Noen har gått på grunn, noen har støtt på skjær og jolla har for lengst forsvunnet i dypet. Andre er så sjøsyke at de blir sengeliggende i lengre tid. Hva er det som gjør at tidligere robuste matroser plutselig gir seg hen til havfruer? Nigerianske prinsesser som plutselig dukket opp av det digitale havet. Bedøvet dem med sin vakre sang og trekker dem ned i dypet! Hva er det som gjør at kapteiner på stolte og ærverdige skuter plutselig kan setter seil og fører skuta inn i de sterkeste sosiale stormer. Uten tanke på verken besetning eller skip kan de reiser seg som trehodede hydraer og spruter edder og galle over hele sitt mannskap? Hva er det som gjør at et lite smil i den fysiske verden er nok, mens 200 likes på Facebook eller Instagram er for lite?

Jeg tror svaret ligger i mellom de to verdenene – fantasien og virkeligheten. For det ligger i det digitale havets natur at det verken er fantasi eller virkelighet. Det er både og – En hybrid i mellom den fysiske og den psykiske verden. Her seiler virkelige matroser i mellom virkelige havner. Levende vesen side om side med all verdens fantasifostre. Havfruer lokker ensomme sjømenn med sin bedøvende sang. Vakre prinsesser står på kai i eksotiske havner. Sterke sosiale stormer kan dukke opp av intet. Havet kan reiser seg og sluker skip med mann og mus ved et enkelt tastetrykk. Dette er styrmennenes domene. Det er de som fører skipet i mellom holmer og skjær, leder dem utenfor fare og bringer dem trygt hjem.

For meg er det åpenbart at styrmennene er de mest robuste mot denne typen lidelser. De fører skuta sjelden til det totale havari. De kjenner havet og farvannet der de seiler. De er trente i navigasjon og snor seg i mellom holmer og skjær. De ser etter tegn i havet – små krusninger som kan varsle storm eller kraftig uvær. De styrer utenfor fare og bringer seg selv og andre trygt hjem. Så kan man kanskje lure på om landets admiraler og kapteiner er sitt ansvar bevisst. For selv om skuta holder seg flytende med bare en styrmann om bord, så hjelper det lite for mannskapet når de mønstrer av. Har mannskapet da fått grunnleggende sjømannsferdigheter på lang- eller kort sikt?

Grunnlaget for de grunnleggende sjømannsferdigheter og den digitale styrmannsutdanningen finner man ikke i fagplanene, men som en av de fem grunnleggende ferdighetene. De digitale ferdighetene er inndelt i fire ferdighetsområder – Tilegne og behandle, produsere og bearbeide, kommunisere og digital dømmekraft. De to første områdene fokuserer på ulike ferdigheter mannskapet må ha for å kunne holde den digitale skuta flytende på det digitale havet. Den tredje ivaretar piratkompetanse, men det er bare den sistnevnte som har elementer av styrmannskompetanse. Det er imidlertid ikke seileferdighetene, men dømmekraften som holder deg i livet når du er på sjøen. Det hjelper nemlig lite at du kan heise seil når skuta synker!

For en tid tilbake kom jeg over noe som kalles digital intelligens «DQ». Dette er en samling sosiale, emosjonelle og kognitive evner som gjør deg i stand til å møte utfordringer og tilpasse deg det digitale havet. Her er styrmannskompetansen i hovedfokus og kun en liten del er tilegnet digitale ferdigheter. Den digitale intelligensen «DQ» er inndelt i åtte digitale områder som samlet sett gir styrmannskompetanse:

Digital identitet
Evnen til å lage en digital identitet, bruke den på internett, samt å ivareta og beskytte sin egen identitet og sitt eget renomme. Området omfatter en forståelse for hvilke korttids og langtids konsekvenser den digitale identiteten kan føre til i den digitale verden og i den fysiske verden.

Digital bruk
Evnen til å bruke ulike typer teknologi og digitale medier på en hensiktsmessig måte. Området omfatter også evnen til selvkontroll og en forståelse for uheldige konsekvenser som kan oppstå ved bruk av digitale medier. Dette kan være for mye skjermtid, multi-tasking og avhengighet som tar over kontrollen av det fysiske livet.

Digital trygghet
Evnen til å håndtere ulike typer risiko på internett (nettmobbing, grooming, radikalisering m.fl.) så vel som problematisk innhold (seksualisert-, voldelig- eller annet støtende innhold). Området omhandler også evnen til å begrense egen risikoatferd, samt å unngå denne typen farer og innhold.

Digital sikkerhet
Evnen til å gjenkjenne digitale trusler (hacking, svindel, virus, malware m.fl.) slik at man kan ta forhåndsregler og benytte ulike typer sikkerhetsverktøy for å beskytte seg selv og sitt eget digitale utstyr.

Digital emosjonell inteligens
Evnen til å være empatisk og bygge gode relasjoner til andre på internett. Området inneholder også evnen til selvkontroll, samt evnen til å tolke skjulte budskap og emosjoner i digitale bilder, ikoner og tekst.

Digital kommunikasjon
Evnen til å kommunisere og samhandle med andre over internett, med digital teknologi og gjennom digitale medier. Området omfatter også en forståelse av digitale fotavtrykk, samt en forståelse for hvilke konsekvenser digitale fotavtrykk kan føre til i den digitale verden og i den fysiske verden.

Digitalt innhold
Evnen til å finne, vurdere, bruke, dele og skape digitalt innhold så vel som kompetanse innenfor digitalt tankesett. Området inneholder også en forståelse av kildekritikk, kumulative effekter og digitale virkemidler.

Digitale rettigheter
Evnen til å forstå og ivareta egne og andres rettigheter, inklusiv personvern, innholdsrettigheter, ytringsfrihet og beskytte mot hat ytringer.

Nå er det vel kanskje slik at de fleste skuter trenger et robust mannskap. Staute matroser som kan håndtere livet om bord på skuta. De skal lese, skrive, regne, samarbeide og bearbeide. De skal bruke e-post, blogg og apper. De skal være online og offline. Men hva gjør man så til slutt? Når matrosene har mønstret av og ligger med revne seil – langt til havs – i en bitte liten jolle. Da seiler skonnerter, fregatter og gallioner forbi. Fylt til randen av sitt nye mannskap. Til rors står skutas styrmann. For havet er lunefullt og skjuler mange farer. Dette er styrmennenes domene. Det er de som fører skipet i mellom holmer og skjær, leder dem utenfor fare og bringer dem trygt hjem.

 

Forvaltningslogikk – Den digitale didaktikkens arnested

Bjørn Bolstad har i sin blogg: «Forvaltning eller kvalitet? Ja takk, men ikke samtidig!» satt ord på hvordan frustrasjon oppstår i spenningsfeltet i mellom «forvaltningslogikken» og «kvalitetslogikken» i skoleverket. Hvis du ikke har lest bloggen hans anbefaler jeg deg å lese den før du fortsetter. Denne bloggen bygger videre på prinsippene som Bjørn Bolstad beskriver, men denne gangen handler det imidlertid om digital didaktikk.

Jeg ser på didaktikk som en kunstform innenfor pedagogikken. Didaktikk handler om å formidle en tanke, en ide eller en følelse på lik linje med de andre store kunstretningene. Lærerne er på sin side autonome til å velge sin uttrykksform slik som kunstnerne, og deres ferdigheter dyrkes eller hates av elevene på samme måte som kunstneren lider under kunstkritikeren. En dyktig kunstner når sitt publikum, skaper engasjement og setter agendaen i samfunnet. Det samme gjør læreren.

Hvordan passer så «forvaltningslogikken» inn i kunsthistorien? Jo, fra tidenes morgen har skulpturell kunst hatt to ulike angrepsvinkler – modellering eller konstruksjon. Michelangelo er kanskje en av de mest kjente innenfor modellering. Han så på naturen som en fiende som var nødt til å overvinnes. For Michelangelo var billedhuggerens arbeid å frigi skulpturen som allerede befant seg inne i steinen. Han trodde at enhver stein hadde en iboende skulptur, og at det å skulptere simpelthen gikk ut på å hugge vekk det som ikke hørte statuen til. Dette er «forvaltningslogikk» på sitt ytterste. Man har en ressurs – hvordan skal man forvalter den best mulig?

På den andre siden av skalaen finner vi Leonardo da Vinci. Hans utgangspunkt var en helt annen enn Michelangelos. Leonardos utgangspunkt var ikke materie, men ideen. Han vurderte, studerte og forsket på ulike løsninger til han tilslutt kom frem til en skisse for sitt endelige arbeid. Deretter fant han frem til, eksperimenterte og vurderte, kvalitetene til ulike materialer, før han til slutt satte dem sammen til et endelig produkt. Dette er «kvalitetslogikk» på sitt ytterste. Man har en ide – hvordan formidler man den best mulig ?

Så skal vi flere hundre år frem i tid. Skoleverket har vært igjennom noen av de største omveltningene i moderne tid og skoleverket er overmodent for en helhetlig implementering av informasjonsteknologi. Det store spørsmålet er imidlertid – hvordan? Hvor er arnestedet? Hva legger man på og hvordan får man liv i de didaktiske glørne? Skal man benytte «forvaltningslogikk» eller «kvalitetslogikk»? Målet er det samme. Man ønsker fyr i den digitale didaktikken!

I Oslo-området utkrystalliserer det seg nå et interessant fenomen. Et skille i mellom «forvaltningslogikk» og «kvalitetslogikk». Et skille i mellom Michelangelo og Leonardo!

Oslo-skolen implementerte høsten 2015 prosjektet Skoleplattform Oslo. Utgangspunktet for implementeringen er «kvalitetslogikken» og hva utdanningssektoren trengte for å formidle sitt budskap. Det er med andre ord den pedagogiske ideen som ligger i det digitale didaktikkens arnested. Resultatet har blitt at samtlige grunnskoler i Oslo implementerer ItsLearning og Office 365 Education for alle sine elever. Alle elever får tilgang til Microsoft Office-programmer som Outlook, Word, Excel, PowerPoint, Access, PublisherSway, Skype, Yammer, Delve og OneNote i en skybasert tjeneste. Dette betyr at de har tilgang til filer og dokumenter uansett hvor de befinner seg og uansett hva slags hardware de benytter seg av. Elevene får også muligheten til å laste ned Office 365 på private maskiner. I skyen får de et personlig lagringsområde i OneDrive. Skoleplattform Oslo omfatter også de videregående skolene slik at det digitale rammeverket følger elevene fra barnehagen og frem til utgangen av videregående skole. Samtidig implementerer også Høgskolen i Oslo og Akershus Office 365 Education for alle sine studenter og Universitetet i Oslo startet forsøk med den samme programvaren.

Den samme utviklingen finner vi også i de nærliggende kommunene der Asker kommune, Hole kommune, Lier kommune, Akershus fylkeskommune og Buskerud fylkeskommune driver forsøk med, eller implementerer Office 365 Education, alene eller i samhandling med Itslearning. Samtlige av kommunene og fylkeskommunene i Oslo-området ser dermed ut til å samle seg om en felles tilnærming til den digitale didaktikken!

Så kommer det spennende. Det er et unntak – Bærum kommune!

I mens de andre kommunene og fylkeskommunene har samlet seg om «kvalitetslogikken» og er i ferd med å implementere mer eller mindre de samme løsningene, har Bærum kommune gått i stikk motsatt retning. I Bærum er det ikke software som Office 365 Education eller skylagring, men hardwaren som driver den digitale utviklingen. Høyre-politikerne i Bærum kommune gikk sågar til valg for å implementere en-til-en iPad i kommunen. Samtlige elever i kommunen skal få hver sin iPad og maskinvaren ser ut til å implementeres etter Michelangelos  «forvaltningslogikk» – Hva kan iPaden brukes til ? Det er med andre ord ikke pedagogikken som ligger i den digitale didaktikkens arnested i Bærum, men iPaden!

Nå skal ikke jeg avgjøre om «forvaltningslogikken» eller «kvalitetslogikken» er det beste utgangspunktet for den digitale utviklingen i skolen, men det er interessant hvordan en enkelt kommune tør stikke seg frem. Det står det respekt av! Ikke minst fordi skoleeier som den eneste i sitt nærområde har tatt grep om den digitale didaktikken i kommunen. Der de andre kommunene og fylkeskommunene har lagt til rette for at lærerne skal få et handlingsrom til å utvikle sin digitale didaktikk har skoleeier i Bærum tatt grep om didaktikken i seg selv. Skoleeier setter agendaen for den didaktiske praksisen i kommunen og samler alt og alle om en type hardware, software og didaktikk. Hvis iPad-prosjektet i Bærum lykkes vil skoleeieren Bærum kommune og den politiske partiet Høyre fremstå som en bauta i norsk teknologihistorie. Det er David mot Goliat! Michelangelo har fått sin marmorblokk og leter nå etter steinens iboende skulptur!

Men hva om Michelangelo ikke finner skulpturen sin? Hva om Leonardo bygger høyere, flottere og raskere? Samtlige av de andre kommunene og fylkeskommunene i Oslo-området støtter opp om Leonardo! Bærum kommune går «kjerringa mot strømmen» og vil for alltid fremstå som ignoranter i den teknologiske utviklingen hvis iPad-prosjektet feiler. Spørsmålet er dermed om skoleeier tør satse alt på ett kort. Skal alle lærerne i Bærumsskolen hugge i marmor? Det som i hvert fall er sikkert er at en mellomting vil være falitt. Modellering og konstruksjon er dikotomier av rette forstand. Forvaltning eller kvalitet? Ja takk, men ikke samtidig!

Ingen ting er hugget ut i stein foreløpig. Det eneste som er sikkert er at saken skal opp i BAUN i slutten av november 2015. Kun fremtiden vil vise hvem og hvor det blåses liv i den digitale didaktikken!

iPad Pro – I feel a great disturbance in the Force

Da har endelig Nissen kommet med årets julepresanger. Katta er sluppet ut av sekken. Apple har lansert sin nye iPad Pro!

Jeg har ventet på dette helt siden jeg skrev Utdanning 3.0 – Et digitalt og didaktisk paradigmeskifte. Den gangen argumenterte jeg for hvorfor jeg mente fremtiden lå i hybrid-PCene og ikke i nettbrettene. På den tiden florerte det imidlertid med rykter om at Apple skulle lansere sin egen hybrid-PC, iPad Pro. Jeg var veldig spent på dette produktet av mange grunner. Først av alt fordi Apple som regel leverer produkter av svært høy kvalitet. Deretter fordi iPad-salget har vært i fritt fall de siste ni kvartalene samtidig som Surface-salget har vært i eksponentielt vekst. Og sist, men ikke minst, fordi Apple muligens kom til å levere et komplekst produkt som var egnet for produktivitet, samarbeid og deling. En hybrid-PC som var egnet for utdanningssektoren.

Nå er ventetiden over. iPad Pro er lansert og med brask, bram og glam som bare Apple kan iscenesette ble produktet presentert. Apple tilhengere over hele verden satt spendte, men denne gangen skjedde det noe uventet. iPad Pro kom ikke med Mac-operativsystemet OSX, men med mobil-operativsystemet iOS. Det var med andre ord  ikke snakk om en hybrid-PC, men et monster av en helt ordinær iPad. Deretter presenterte Phil Schiller det som kom til å bli kveldens store overraskelse – Kirk Koenigsbauer fra Microsoft. Der på scenen, under en Apple lansering, sto en av Microsofts egne sjefer for å vise at iPad Pro har bruksområder utover en ordinær iPad – hvis du installerer MS Office! Det er vanskelig å beskrive den surrealistiske ubehagelige følelsen av at noe var komplett i ubalanse:

«I felt a great disturbance in the Force, as if millions of voices suddenly cried out in terror and were suddenly silenced.»  – Obi-Wan Kenobi, Starwars IV.

iPad Pro har fantastisk design, grafikk, lyd og en penn uten sidestykke, men produktet misbruker Pro-tittelen. IPad Pro er ikke en hybrid-PC slik som Microsofts Surface Pro-serien, men kjører på et mobil-operativsystem slik som Surface RT. Apple har med andre ord relansert et produkt som fremstår som Surface RT på steroider, og Microsoft står på scenen (slik de selv gjorde ved lanseringen av Surface RT i 2012) og forteller om hvordan iPad Pro kan brukes sammen med Office-serien. Skuffelsen var stor blant Apples trofaste disipler. Dette var ikke et «Pro»-brett, men et «Maxi»-brett. Misfornøyde fans byttet øyeblikkelig ut «Pro» med «Maxi», og dessverre for Apple ble ikke «Maxi» plassert som et suffiks slik som ved iPad mini. Frustrerte tilhengere benyttet «Maxi» som prefiks og i løpet av noen minutter hadde det nye Apple-produktet fått tilnavnet MaxiPad (stort menstruasjonsbind).

Hva er det så Apple har presentert? Jo, de har presentert det samme som Microsoft gjorde ved Surface RT lanseringen i 2012 – Et nettbrett som forsøker å være en PC. Produktet er dermed den rake motsetningen til Surface Pro-seien – En PC som forsøker å være et nettbrett.

x2_story

Ironisk nok ble Apples lansering av iPad Pro predikert av tegneserietegneren  Joel Watson allerede i 2012. Han forutså da at Apple ville presentere et Surface-liknende nettbrett i 2015 og at tastaturet skulle få navnet Smart Cover Touch. Han må sies å ha vært imponerende presis i sin spådom selv om Apples tastatur fikk navnet Smart Keyboard. Hvorvidt den nye iPaden vil møte den samme skjebnen som Surface RT er ukjent, men det kan være interessant å spekulere i hvorfor Apple lanserer iPad Pro på mobil-operativsystemet iOS og ikke på operativsystemet OSX, og hvorfor står Microsoft på scenen og reklamerer for MS Office?

For å svare på disse spørsmålene må vi tilbake til den opprinnelige iPad-lanseringen i 2010. Steve Jobs introduserte iPaden som et produkt for lyd, bilde og lesing. Produktserien har dermed aldri vært ment for produktivitet og produksjon. Produktet ble imidlertid godt mottatt og salget av iPader eksploderte frem mot 2013. Siden den gang har imidlertid iPad salget vært i fritt fall. iPaden er fin til underholdning og rask informasjonsinnhenting, men når man skal få noe gjort så bytter man til en PC eller en Mac. Det er denne produktiviteten som Apple nå forsøker å knytte til iPad Pro og det er her Microsoft kommer inn. Da Phil Schiller introduserte Kirk Koenigsbauer fra Microsoft under iPad Pro lanseringen var det nemlig med følgende ord:

«It’d be great to have a developer come and show us what’s possible with professional productivity. And who to know better about productivity than Microsoft? Yeah, these guys knows Productivity!» – Phil Schiller, Apple 2015

Apple er selvfølgelig klar over sin egen akilleshæl og forsøker nå å få drahjelp fra Microsoft. For i motsetning til iPaden har Microsoft siden 2013 hatt svært god omsetning på Office 365 og produktivitet, samarbeid og fleksibilitet har nå blitt hovedpulsåren i selskapet.

Consumer-Office-365-subs1

Det er som regel Office-programmene man  søker når man bytter fra iPad til PC eller Mac. Hvis Apple klarer å levere et produkt som ivaretar behovet for produktivitet innenfor iPad serien så vil selskapet også kunne konkurrere i mot hybrid-PCene. Apple har ikke software som klarer dette, men de har hardware. Hvis konkurrenten stiller med software så kan de lykkes på bedriftsmarkedet og i utdanningssektoren med sitt nye produkt.

Hvorfor kom ikke iPad Pro med Mac-operativsystemet OSX? Svaret på dette er trolig kannibalisme. Et produkt som fungerte som en Mac, men som ser ut som en iPad ville nemlig konkurrere med salget av både Mac og iPad. Som tidligere nevnt er iPaden i fritt fall, men Mac salget stiger selv om PC-salget generelt synker. Apple vil derfor ikke være tjent med en konkurrent til Mac, men de vil tjene mye på å få nytt liv i iPad-salget. I kjølvannet av iPad Pro- lanseringen kommer det nemlig også et oppdatert iOS 9. Hovedagendaen her er også  produktivitet og samarbeid. Det nye operativsystemet kommer med split-screen funksjoner og er optimalisert for nettverk og samarbeid. Lanseringen av iPad Pro og iOS 9 kan dermed være vel så viktig for iPad Air og iPad mini. Ikke minst hvis Apple klarer å få flere til å bruke Office 365 på iPad. Apple kan med andre ord skape nytt liv i salget av iPad Air og iPad mini selv om de iPad Pro går til grunne slik som Surface RT.

Så, hva ligger i fremtiden hos Apple? Microsoft har staket ut en tydelig kurs for fremtiden igjennom Windows 10, Continuum og Office 365, men hvor skal Apple? En mulighet er at Apple holder på iOS og ser en fremtid i dette operativsystemet. Det samme gjorde Microsoft i 2012 da de lanserte Windows 8 RT, men den gangen fant de ikke kjøpere. Hvis Windows 8 RT gikk til grunne på grunn av manglende apper og et vanskelig brukergrensesnitt, har Apple i teorien gode muligheter for å lykkes. Dette er imidlertid et risikabelt satsningsområde for Apple ettersom Microsoft fortsatt sitter med sin egen RT-kompetanse. Hvis Apple lykkes med iPad Pro har nemlig Microsoft muligheten til å relansere Surface RT uten store omkostninger. Surface RT kostet omkring kr. 2000,- da det gikk ut av produksjon. Dette gir Microsoft fritt spillerom til å oppgradere maskinvaren betraktelig før de eventuelt når iPad Pros pristak på omkring kr. 10 000,-

En anen teori kan være at Apple har skiftet retning og at de nå er på vei etter Microsoft og Windows 10. Ved lanseringen av iPad Pro og iOS9 har Apple i hovedsak lansert en Surface med Windows 8.1 RT. Microsoft brukte denne kompetansen til å lansere Windows 10, som igjen åpnet for Continuum. Hvis Apple følger det samme sporet er iPad Pro bare en nødvendig mellomlanding før Apple smelter sammen iOS og OSX. I så fall vil Apple lansere en ny hybrid-PC i løpet av de nærmeste tre årene. Da med et operativsystem som baserer seg på OSX og med en enterprise-funksjon som i all hovedsak minner om Continuum.

Så, tilbake til iPad Pro. Leverer Apple et produkt som er egnet for produktivitet, samarbeid og deling? Et produkt som er egnet for utdanningssektoren? Nei, så absolutt ikke. Apple gjør de samme feilene som Hollywood alltid har gjort. Man kan ikke lage en kassa-suksess ved å reprodusere et filmplott og deretter doble antallet filmeffekter. iPad Pro fremstår nettopp som en oppfølger. iPaden har med dette blitt dobbelt så stor, den har fått dobbelt så mange høyttalere, skjermoppløsningen har blitt dobbelt så bra og prisen har blitt dobbelt så dyr. Dessverre for Apple har jeg aldri hørt noen si at de ønsket seg dette, og da spesielt ikke innenfor utdanningssektoren. I Apples forsvar har de imidlertid levert på følgende område. De leverer en digital penn uten sidestykke.

 «It’s like we said on the iPad, if you see a stylus, they blew it.» – Steve Jobs, Apple 2010

Det er vanskelig å ikke være enig med Steve Jobs, men en ting er sikkert. Det var ikke pennen han mente!

 

 

Utdanning 3.0 – Et digitalt og didaktisk paradigmeskifte

Jeg elsker kompleksitet og det faktum at fremtiden er et virvar av løse variabler. De fleste mennesker forsøker å skape stabilitet i livene sine og søker forutsigbarhet inn i fremtiden, men plutselig dukker det opp hendelser eller nyvinninger som tar deg med i en helt annen retning enn det du hadde trodd for bare noen dager siden. Denne gangen var det Microsoft som endret utdanningssektorens fremtiden under Microsoft Build Developer Conference i april 2015. Der var det mange som lot seg imponere av Microsofts nyvinninger, men få har kommentert hvordan den nye teknologien har potensiale til å skape et didaktisk paradigmeskifte i skoleverket.

Frem til nå har tilgangen til teknologi vært mer enn begrenset i norske klasserom. Problemer knyttet til kompetanse, økonomi, brukerhåndtering, internett tilgang og ikke minst batterikapasitet, har satt rammene for de fleste skolene her i landet. De senere årene har imidlertid mange skoler og kommuner forsøkt å møte fremtiden igjennom nettbrett. Her har mange sett fordelene med høy mobilitet, enkel brukerhåndtering og ikke minst god batterikapasitet. Apples iPad har i denne sammenheng hatt en særstilling både i norske og internasjonale klasserom. Dette skyldes en rekke forsterkende mekanismer i markedet. I 2012 besatt nemlig Apples iPad omkring 70 prosent av det private markedet for nettbrett. Dermed satset de fleste norske og internasjonale aktørene nettopp på denne teknologien. Blant disse var også underleverandørene til skoleverket. Det var med andre ord ikke de didaktiske mulighetene i iPadene som drev implementeringen av iPaden inn i skolen (mulighetene er omkring de samme uansett nettbrett), men det faktum at iPaden var det eneste nettbrettet som ble støttet av norske og internasjonale underleverandører. Det finnes i dag en rekke forskning som viser god effekt av iPad i skolen. Det paradoksale er imidlertid at forskning på nettbrett fra andre leverandører er mer eller mindre utilgjengelig. Læringsutbyttet for nettbrett i skolen er dermed blitt knyttet til iPad som merkevare og ikke til den didaktiske bruken av nettbrett i skolen. Dette har igjen forsterket iPadens posisjon i utdanningssektoren.

Etter hvert som tiden gikk kom det imidlertid nye produkter på markedet. Det var spesielt de nye hybrid-PCene / 2-i-1 produktene som fattet interesse. Disse produktene var tykkere, tynger og hadde mindre batterikapasitet enn nettbrettene, men til sin fordel hadde de ikke begrensningene som fulgte med nettbrettene. Produktene ble imidlertid raskt forbedret og hybrid PCene /  2-i-1 produktene ble tynnere, lettere og fikk bedre batterikapasitet. Dermed begynner salget av nye nettbrett å stupe i 2013.

kgi-ipad-feb-2015

Nettbrettsalget fortsetter å stupe frem til 2015. I første kvartal 2015 stuper nettbrettsalget med hele 36,8 prosent. Apples iPader faller med 29 prosent. Samtidig øker salget av bærbare PCer med 29,2 prosent og Apple tjener for første gang mer på Mac-salget enn på nettbrettsalget. Nettbrettsalget forventes å falle videre i tredje kvartal, mens salget av bærbare PCer og hybrid PCer forventes å stige. Ikke minst på grunn av det nye operativsystemet Windows 10 og de nye Surfacene fra Microsoft. Sistnevnte økte salget med 24 prosent første kvartal og er også bygget spesielt for å møte behovet i utdanningssektoren. Apple har på sin side heller ikke sovet i timen, for ryktene sier at Apple kommer med en Surface kopi. I denne sammenheng er det snakk om Apples første hybrid PC / 2-i-1 produkt med digital penn. Trolig får den navnet iPad Pro eller iPad+.

Det er nettopp her det didaktiske paradigmeskiftet kommer inn. For da Apples iPad overtok de norske klasserommene på grunn av et enormt utvalg av apper bestemte Microsoft seg for å gå i en ny retning. De begynte å lage produkter og programvare med bakgrunn i «21st century skills». Produkter som var spesialisert for bruk i arbeidslivet, i skolen og i opplæringssituasjoner. Kreativitet, samarbeid, kommunikasjon, fleksibilitet og produktivitet skulle gjennomsyre både teknologien og programvaren. Under Microsoft Build Developer Conference i april 2015 løftet Microsoft på sløret og viste oss hva vi kunne vente oss i løpet av året.

På overflaten ser det meste ut som det alltid har gjort hos Microsoft, men under overflaten ligger det omfattende endringer i det nye operativsystemet. Apples iPader la forholdene til rette for å flytte utdanningssektoren i Norge fra utdanning 1.0 til utdanning 2.0. Når Microsoft implementerer Windows 10 i løp av dette året legger de samtidig til rette for å flytte utdanningssektoren over til utdanning 3.0.

eduction3

Windows 10 er bygget med ett mål for øye og det er å være det mest fleksible operativsystemet igjennom tidene. Microsoft kaller dette Continuum og har potensiale til å endre hvordan utdanningssektoren tenker omkring brukerhåndtering og nettverk. Samtidig presser teknologien frem et nytt tankesett omkring digital didaktikk, pedagogikk og ferdigheter. Windows 10 fungerer nemlig likt uavhengig av hvilken enhet som benyttes. På denne måten kan en elev starte en skoleoppgave på skolens PC, redigere den på sin egen telefonen (som kan tilkobles ekstern skjerm og tastatur) og ferdigstille den på nettbrettet hjemme. Ettersom Continuum er brukerorientert viskes skillet ut i mellom det som tidligere var ansett som skolens nettverk og det som var ansett som elevens private eiendom. Continuum er likt både på skolen og hjemme, men eleven og læreren bestemmer hvilke filer som skal deles, hvilke rettigheter de ulike brukerne skal ha og hvor filen skal lagres. Fildeling er forså vidt ikke noe nytt, men den fullstendige integrasjonen i Windows 10 gjør at fildelingen går sømløst igjennom operativsystemet og gir muligheter for samskriving og sanntidsredigering uten å måtte gå veien om skytjenester. For første gang er det laget et operativsystem til PC som legger til rette for kompleksitet og kompleksitetshåndtering i skole, fritid og arbeid. 

Det er her skillet i mellom nettbrettene og hybrid PCene / 2-i-1 produktene blir tydelig. Nettbrettene er produsert for konsumenter. Målet er effektiv, enkel og rask tilgang til informasjon, men nettbrettene strever med produksjon, lagring og deling. For å bøte på dette blir det produsert en rekke apper. Hver enkelt app er spesialisert til å løse en gitt oppgave. Hvis appen ikke finnes kan oppgaven heller ikke løses. Det er her Appels iPad er i en særstilling med mer enn 1,5 millioner tilgjengelige apper. Det er med andre ord det mest fleksible nettbrettet på markedet. Didaktisk og pedagogisk sett er det imidlertid problematisk. Det er nemlig ikke utdanningssektoren som definerer hvordan man ønsker å benytte teknologien. Det er teknologien som definerer innholdet og didaktikken i utdanningssektoren. Hvis appen ikke finnes kan oppgaven som sakt ikke løses.

På den andre siden finner vi hybrid PCene / 2-i-1 produktene som er produsert for produktivitet, lagring og deling, men som er mer komplekse og kompliserte sett opp mot nettbrettene. Det er imidlertid denne kompleksiteten som har potensialet til å ta utdanningssektoren i Norge fra utdanning 2.0 til utdanning 3.0. En hvilken som helst PC, nettbrett eller telefon med Windows 10 kan nemlig med et par tastetrykk endre  et hvilket som helst dokument til en sosial arena. En elevtekst forvandles til en chat i løpet av sekunder, den publiseres på internett som en blogg og etter noen minutter er den en del av et sosialt nettverk på tvers av alder, yrke og landegrensene. Til slutt sitter eleven igjen med et mylder av nye innspill, endringer og modifikasjoner som igjen blir en del av elevens læring. Elevens opplæring og ferdigheter flyttes dermed vekk i fra faktakunnskap og spesifikke programmer og over i «21st century skills». 

I et slikt tankesett vil variasjon og kompleksitet anses som kjernen i den didaktiske organiseringen av læring. Samtidig vil antallet koblinger og noder i det digitale nettverket være utslagsgivende for resultatet. Med andre ord vil antallet enheter som benytter Windows 10 ha like stor betydning for det digitale bidraget som antallet apper har betydning for Apples iPad. Microsoft er klar over denne effekten og frigir derfor det nye operativsystemet gratis til forbrukerne. Målet er at 1 milliard enheter skal benytte Windows 10 i løpet av 3 år. Det går Apples 1,5 millioner apper en høy gang.

Avslutningsvis ønsker jeg å poengtere at denne teksten ikke er ment som en argumentasjon i mellom Apple og Microsoft. Kjernen i teksten handler om skillet i mellom nettbrett og hybrid PCene / 2-i-1 produktene. Apples iPad er benyttet som eksempel rett og slett fordi det er det mest dominerende nettbrettet i markedet og i utdanningssektoren. Jeg gleder meg til å se Apples første hybrid PC / 2-i-1 produkt på markedet. De skuffer sjelden når det kommer til kvalitet, design og håndverk. Det store spørsmålet er imidlertid hvorvidt de klarer å frigjøre potensialet i sitt eget operativsystem.