Kategoriarkiv: IKT

Statped – Et hinder for elever med lesevansker

Statped  er organisert under Utdanningsdirektoratet og skal bidra til tilpasset og inkluderende opplæring for barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov slik at det er mulig for dem å ta aktiv del i utdanning, arbeid og samfunnsliv. En av Statpeds oppgaver er hjelpe Utdanningsdirektoratet med å oppfylle Opplæringsloven §5-9 i gjennom produksjon og distribusjon av skolelydbøker til elever i grunnopplæringen (1.–13. trinn). Pr. dags dato foreligger det omkring 2000 lydboktitler hos Statped.

Det er imidlertid noe paradoksalt med Statpeds organisering av tilbudet. Elevene kan nemlig ikke låne lydbøker selv, men skoler og andre institusjoner kan bestille lydbøker på vegne av elevene. Kun skolens kontaktperson kan logge seg inn på Statpeds hjemmesider for å bestille lydbøker. Det er ikke mulig å bestille lydbøker verken på telefon eller pr. e-post. Hver lydbok blir produsert spesielt for den enkelte elev og med elevens ID trykt på CD-platen. Lydbøkene lånes for ett skoleår og lydboka kan ikke lånes eller gjenbrukes av andre elever. Når lånetiden er utløpt, må skolen sørge for at bøkene destrueres. I praksis innebærer dette at skolen bli ansvarlige for å bestille lydbøkene, distribuere lydbøkene til den enkelte elev, samt holde oversikt over elevenes IDer, samt bruk av lydbøkene frem til destruksjon. Allerede her kan man jo undre seg om Statped egentlig legger opp til en praksis der barn og unge får tilgang til hjelpemidler som lar dem ta aktiv del i utdanning, arbeid og samfunnsliv, eller om Statped i realiteten har laget en praksis der elevene læres opp til å bli avhengige av hjelpesystemet og til menneskene som jobber der?

Hvorfor i all verden skal det være så vanskelig for elevene å låne skolelydbøker? Hvorfor skal skolene ha en slik omfattende kontrollfunksjon? Alle elever som oppfyller kriteriene for lån av lydbøker har krav på å få låne dem gratis. Hvorfor kan da ikke elevene låne dem direkte fra Statped? Svaret på dette er åpenbart. For selv om Statped verken selger eller leier ut lydbøker så må skolene betale et gebyr for ekspedering og utsendelse på 160 kroner pr. lydbok. Altså – lydboka er gratis, men skolen må betale kr. 160,- pr. stykk i pakking og frankering. En gjennomsnittlig elev med lånerett låner omkring 6 – 7 lydbøker i året. Den tilsvarende årlige utgiften på lydbøker summeres dermed til omkring 1000 kr. pr. elev. I Norge antar man at omkring 5-10% av befolkningen har spesifikke lese- og skrivevansker (dysleksi). Dette gir igjen Statped en potensielle inntektskilde i form av et gebyr på «ekspedering og utsendelse» av skolelydbøker på om lag 45 – 90 millioner kroner i året for denne elevgruppen. Den reelle inntekten er imidlertid svært mye lavere (Ca. 6 millioner kr.), og trenden er synkende. Dette skyldes i hovedsak at elevene ikke har direkte tilgang til lydbøkene, men er avhengige av at andre organiserer, effektuerer og betaler for dem. Samtidig produseres lydbøkene som CD-plater som i våre dager er lite tilpasset elevenes behov. Det er flere tiår siden elevene gikk rundt med «Discman» i skolegården og på tross av at lydbøkene er produsert til bruk på PCer så har produsentene for lengst sluttet å produsere bærbare PCer med CD-spillere som standard. En elev som ønsker å bruke sin bærbare PC til avspilling av lydbøker må derfor som hovedregel også gå til anskaffelse av en ekstern CD-spiller for å nyttiggjøre seg av produktet.

Kanskje er dette helt greit. Kanskje er dette bare en kamel man kan tåle å svelge. Problemet er bare at kamelen blir til en elefant når man oppdager at det også produseres skolelydbøker for høgskoler og universiteter. Når elevene er ferdige med grunnopplæringen (1. – 13. trinn) kan nemlig elevene låne skolelydbøker (studielydbøker) igjennom Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB). Dette er imidlertid et helt annet tilbud. I motsetning til Statped ligger nemlig ikke NLB under Utdanningsdirektoratet, men under Kulturdepartementet. NBL skal ikke bidra til tilpasset og inkluderende opplæring for barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov, men de jobber for at «alle» skal ha lik tilgang til litteratur og informasjon. For å gjøre dette i praksis har derfor NLB valgt at det er studentene selv som låner lydbøkene direkte i fra NLB. Skoler kan også registrere seg som lånere hos NLB, men da kun for å hjelpe elevene med å bli personlige lånere. Lydbøkene bestiller elevene selv på NLBs nettsider eller de kan ringe eller evt. sende en e-post. Lydbøkene er gratis og pr. dags dato foreligger det over 4000 lydboktitler innenfor studielitteratur i databasen. Totalt sett er det over 19 000 lydboktitler og det produserer rundt 1 100 nye lydbøker hvert år. Samtidig distribuerer NLB også omkring 50 aviser og 20 tidsskrifter som lydbøker. Lydbøkene lastes ned fra NLBs nettsider og kan benyttes på de fleste PCer, nettbrett og mobiltelefoner.

lydboker

Nå kan man kanskje lure på hvorfor staten tenker det er hensiktsmessig at man har delt produksjonen og distribusjonen av lydbøker på denne måten. Ville det ikke vært bedre om man samordnet de to institusjonene? Svaret finner man hos Statped:

Statped har i 2015 hatt et samarbeid med Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek (NLB) om å lage en felles utlånsordning for tilpassede lydbøker i Norge (nedlastning og streaming av lydbøker). NLBs utlån er gratis og samarbeidet med NLB er nå utsatt på grunn av utviklingskostnadene forbundet med en betalingsløsning for gebyrene på lydbøker fra Statped. (Årsrapport for Statped, 2015)

Riktignok fremkommer det av Årsrapporten fra Statped at Utdanningsdirektoratet og Statped vil utrede en framtidig løsning for lydbokdistribusjon i løpet av 2016, men er det virkelig nødvendig? Det finnes allerede et svært godt system for distribuering av lydbøker! At Utdanningsdirektoratet og Statped har behov for å problematisere at et vellfungerende lydboksystem er både brukervennlig og gratis er for meg ubegripelig. Jeg kan heller ikke tenke meg at NLB i seg selv har problemer med å produsere lydbøker for aldersgruppen 6-18 år. Her er det nok i hovedsak et behov for å opprettholde en monopolisering av lydbøker for grunnopplæringen slik at Statped og Utdanningsdirektoratet kan oppnå en økonomisk inntjening i form av gebyrer på «ekspedering og utsendelse».

Jeg ønsker derfor å starte en liten underskriftskampanje rettet mot Statped og Utdanningsdirektoratet! Barn og ungdom burde få den samme muligheten som voksne til å skaffe seg gratis lydbøker slik at de får en reel mulighet til å ta aktiv del i utdanning, arbeid og samfunnsliv. Samtidig ønsker jeg også å takke Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) og Kulturdepartementet for at de produserer skjønnlitterære lydbøker og aviser som elevene i grunnopplæringen kan benytte på skolen og i fritiden. Å kunne delta på lik linje med de andre elevene når det kommer til skjønnlitterær lesing og i form av ukentlige nyhetsoppdatering er uvurderlig for denne elevgruppen. Jeg vet elevene også skulle ønske de hadde den samme muligheten når det gjelder skolens lærebøker. Hvis jeg kunne ønske meg noe fra Kulturdepartementet så var det at også innholdet i grunnopplæringen ble definert som en del av barn og ungdoms kultur og at ikke Kulturdepartementet overlot dette kulturansvaret til Utdanningsdirektoratet. Jeg håper også du som leser dette kan sette av litt tid til å kommentere i kommentarfeltet (eller på Facebook) slik at vi sammen kan sette litt press på Utdanningsdirektoratet og Kulturdepartementet til å komme frem til en løsning som er til det beste for elevene. Dette på tross av at det kanskje ikke gir økonomisk gevinst for systemet!

 

Reklamer

DQ – Digital styrmannskompetanse

Det blåser futuristiske vinder over utdanningssektoren for tiden. Skolesjefer og skoleeiere går mann av huse for å seile i den digitale solgangsbrisen. Alle skal med. Alle skal frem. Alle kjemper om å være blant de første inn i fremtiden – Koste hva det koste vil. Alt fra skonnerter til fregatter settes  på sjøen. De ivrigste har sågar tjoret Sten Ludvigsen opp under baugspydet og soler seg nå i glansen fra sin egen gallion.

Skutene bemannes med mann og mus. De hever seil, skalker luker og kaster loss. Om kveldene trekker kapteinen og mannskap inn på de gamle sjøkroene. Her skryter de av hvor sjødyktig skuta er og hvor robust mannskapet har blitt. Nå starter skuta ved første tastetrykk! De snakker om tekstbehandling og regneark, e-post, blogg og apper. Skylagring, variasjon og sikkerhet. Jo mer robust og uavbrutt mannskapet jobber, jo mer forberedt er skuta på fremtiden. Det er imidlertid her idyllen slår sprekker. For på tross av at det er hjerter i brann – blikkstille vann – alt på denne jord – så sirkulerer alltid de digitale diskusjonene omkring valg av skute og grunnleggende sjømannsferdigheter. Kun en og annen pirat tør tar til ordet for at et vellykket tokt nødvendigvis ikke er et resultat av en robust besetning, men at mannskapet på de stolteste skutene har lært å samarbeide og deler erfaringer. På disse skutene kan til og med dekksgutten ta roret når det er behov for det!

Der på kroene sitter de langt ut i de mørke nattetimene. De skråler og ler både mannskap og kapteiner. Bare noen ytterst få sitter stille og tause. Lett tilbaketrukket i mørket. De er styrmenn og vokter skutas viktigste skatt. De knuger på sitt bestikk for verken kapteiner eller mannskap kan navigere eller sette kurs. For havet er lunefullt og skjuler mange farer. Dette er styrmennenes domene. Det er de som fører skipet i mellom holmer og skjær, leder dem utenfor fare og bringer dem trygt hjem.

Så går de hjem for å sove ut rusen. Kapteinen med sitt gull. Styrmannen med sitt bestikk og mannskapet med sine gode historier. Alle har de glemt at mannskapet snart skal mønstre av – for plikttjenesten varer ikke evig. En dag skal manskapet selv være kapteiner på egen skute. Ikke på en stolt gallion, men på en bitte liten jolle. Helt alene på havet skal de heise seil, sette kurs og navigere. Så kan man bare håpe at noen av dem var blant de heldige. De som mønstret på en av piratskutene. Der de verdsatte digitalt samarbeid og delte erfaringer. Kanskje var han en av de heldige som hadde lært å navigere – ved ren tilfeldighet – da han satte seg ved siden av en styrmannen på en av de sedvanlige kroene. For en ting er sikkert, hvis han overlever noen år i sin lille jolle skal han snart få en ny båt. Ikke med seil og master, men med motor. Kanskje mønstrer han på et større skip. Ikke en skonnert eller fregatt, men et cruiseskip. Der vil han oppdage at selv om han var en robust matros i mange år, har han nå liten nytte av sine erfaringer fra masten. Alt er nytt og annerledes. Kun styrmannen står ved sin post – for havet er lunefullt og skjuler mange farer. Dette er styrmennenes domene. Det er de som fører skipet i mellom holmer og skjær, leder dem utenfor fare og bringer dem trygt hjem.

I dagens samfunn møter vi mange havarerte matroser. Noen har gått på grunn, noen har støtt på skjær og jolla har for lengst forsvunnet i dypet. Andre er så sjøsyke at de blir sengeliggende i lengre tid. Hva er det som gjør at tidligere robuste matroser plutselig gir seg hen til havfruer? Nigerianske prinsesser som plutselig dukket opp av det digitale havet. Bedøvet dem med sin vakre sang og trekker dem ned i dypet! Hva er det som gjør at kapteiner på stolte og ærverdige skuter plutselig kan setter seil og fører skuta inn i de sterkeste sosiale stormer. Uten tanke på verken besetning eller skip kan de reiser seg som trehodede hydraer og spruter edder og galle over hele sitt mannskap? Hva er det som gjør at et lite smil i den fysiske verden er nok, mens 200 likes på Facebook eller Instagram er for lite?

Jeg tror svaret ligger i mellom de to verdenene – fantasien og virkeligheten. For det ligger i det digitale havets natur at det verken er fantasi eller virkelighet. Det er både og – En hybrid i mellom den fysiske og den psykiske verden. Her seiler virkelige matroser i mellom virkelige havner. Levende vesen side om side med all verdens fantasifostre. Havfruer lokker ensomme sjømenn med sin bedøvende sang. Vakre prinsesser står på kai i eksotiske havner. Sterke sosiale stormer kan dukke opp av intet. Havet kan reiser seg og sluker skip med mann og mus ved et enkelt tastetrykk. Dette er styrmennenes domene. Det er de som fører skipet i mellom holmer og skjær, leder dem utenfor fare og bringer dem trygt hjem.

For meg er det åpenbart at styrmennene er de mest robuste mot denne typen lidelser. De fører skuta sjelden til det totale havari. De kjenner havet og farvannet der de seiler. De er trente i navigasjon og snor seg i mellom holmer og skjær. De ser etter tegn i havet – små krusninger som kan varsle storm eller kraftig uvær. De styrer utenfor fare og bringer seg selv og andre trygt hjem. Så kan man kanskje lure på om landets admiraler og kapteiner er sitt ansvar bevisst. For selv om skuta holder seg flytende med bare en styrmann om bord, så hjelper det lite for mannskapet når de mønstrer av. Har mannskapet da fått grunnleggende sjømannsferdigheter på lang- eller kort sikt?

Grunnlaget for de grunnleggende sjømannsferdigheter og den digitale styrmannsutdanningen finner man ikke i fagplanene, men som en av de fem grunnleggende ferdighetene. De digitale ferdighetene er inndelt i fire ferdighetsområder – Tilegne og behandle, produsere og bearbeide, kommunisere og digital dømmekraft. De to første områdene fokuserer på ulike ferdigheter mannskapet må ha for å kunne holde den digitale skuta flytende på det digitale havet. Den tredje ivaretar piratkompetanse, men det er bare den sistnevnte som har elementer av styrmannskompetanse. Det er imidlertid ikke seileferdighetene, men dømmekraften som holder deg i livet når du er på sjøen. Det hjelper nemlig lite at du kan heise seil når skuta synker!

For en tid tilbake kom jeg over noe som kalles digital intelligens «DQ». Dette er en samling sosiale, emosjonelle og kognitive evner som gjør deg i stand til å møte utfordringer og tilpasse deg det digitale havet. Her er styrmannskompetansen i hovedfokus og kun en liten del er tilegnet digitale ferdigheter. Den digitale intelligensen «DQ» er inndelt i åtte digitale områder som samlet sett gir styrmannskompetanse:

Digital identitet
Evnen til å lage en digital identitet, bruke den på internett, samt å ivareta og beskytte sin egen identitet og sitt eget renomme. Området omfatter en forståelse for hvilke korttids og langtids konsekvenser den digitale identiteten kan føre til i den digitale verden og i den fysiske verden.

Digital bruk
Evnen til å bruke ulike typer teknologi og digitale medier på en hensiktsmessig måte. Området omfatter også evnen til selvkontroll og en forståelse for uheldige konsekvenser som kan oppstå ved bruk av digitale medier. Dette kan være for mye skjermtid, multi-tasking og avhengighet som tar over kontrollen av det fysiske livet.

Digital trygghet
Evnen til å håndtere ulike typer risiko på internett (nettmobbing, grooming, radikalisering m.fl.) så vel som problematisk innhold (seksualisert-, voldelig- eller annet støtende innhold). Området omhandler også evnen til å begrense egen risikoatferd, samt å unngå denne typen farer og innhold.

Digital sikkerhet
Evnen til å gjenkjenne digitale trusler (hacking, svindel, virus, malware m.fl.) slik at man kan ta forhåndsregler og benytte ulike typer sikkerhetsverktøy for å beskytte seg selv og sitt eget digitale utstyr.

Digital emosjonell inteligens
Evnen til å være empatisk og bygge gode relasjoner til andre på internett. Området inneholder også evnen til selvkontroll, samt evnen til å tolke skjulte budskap og emosjoner i digitale bilder, ikoner og tekst.

Digital kommunikasjon
Evnen til å kommunisere og samhandle med andre over internett, med digital teknologi og gjennom digitale medier. Området omfatter også en forståelse av digitale fotavtrykk, samt en forståelse for hvilke konsekvenser digitale fotavtrykk kan føre til i den digitale verden og i den fysiske verden.

Digitalt innhold
Evnen til å finne, vurdere, bruke, dele og skape digitalt innhold så vel som kompetanse innenfor digitalt tankesett. Området inneholder også en forståelse av kildekritikk, kumulative effekter og digitale virkemidler.

Digitale rettigheter
Evnen til å forstå og ivareta egne og andres rettigheter, inklusiv personvern, innholdsrettigheter, ytringsfrihet og beskytte mot hat ytringer.

Nå er det vel kanskje slik at de fleste skuter trenger et robust mannskap. Staute matroser som kan håndtere livet om bord på skuta. De skal lese, skrive, regne, samarbeide og bearbeide. De skal bruke e-post, blogg og apper. De skal være online og offline. Men hva gjør man så til slutt? Når matrosene har mønstret av og ligger med revne seil – langt til havs – i en bitte liten jolle. Da seiler skonnerter, fregatter og gallioner forbi. Fylt til randen av sitt nye mannskap. Til rors står skutas styrmann. For havet er lunefullt og skjuler mange farer. Dette er styrmennenes domene. Det er de som fører skipet i mellom holmer og skjær, leder dem utenfor fare og bringer dem trygt hjem.