Kategoriarkiv: Utanning

Karakterer – Et spørsmål om motivasjon?

Denne uken hadde jeg gleden av å høre på noen av mine kollegaer snakke om skoleforskning og erfaringer med å vurdere elever uten karakter på ungdomsskolen. Ungdomsskolen jeg jobber ved gjør i disse dager forsøk med å vurdere elevene uten karakter frem mot halvårsvurdering. Elevene på ungdomsskolen har som kjent krav på vurdering med karakter (1-6) hvert halvår, men lærerne er ikke pålagt å vurdere elevene med karakter underveis i opplæringen (§3,4 – Udir,2016). Det er det mange gode grunner for, men det er også noen utfordringer knyttet til problematikken. Før jeg fortsetter benytter jeg derfor anledningen til å sitere min kollega:

Karakterer sier ikke noe om elevenes innsats, hva de er gode på og hvordan de kan forbedre seg i faget. Det karakterer derimot gjør, er å skape stress og prestasjonspress, i tillegg til å bekrefte svake elevers dårlige faglige selvbilde og fjerne all motivasjon. Også for sterke elever vil karakter stjele oppmerksomheten fra fagets innhold til karakterene. 

Nå der det ikke slik at utsagnet er verken overraskende eller revolusjonerende for lærere som har jobbet på ungdomsskolen en stund. Trolig er utsagnet heller ikke oppsiktsvekkende for den gemene hop av elever og foresatte heller. På den andre siden skal man drive skoleutvikling med bakgrunn i magefølelse og allmenngyldige fraser. Det gledet meg derfor å høre mine kollegaer underbygge påstandene sine med skoleforskning. En forskningsrekke som etter hvert begynner å bli ganske massiv peker på at elever som vurderes med karakter lærer mindre på skolen (Butler, 1988; Black & Wiliam, 1989; Heldmark, 2014), unngår utfordringer (Lipnevich & Smith, 2008), blir demotiverte og samarbeider mindre (Diseth & Samdal, 2010), jukser på prøver (Twomey, Sagendorf & White, 2009) og  de strever med å se egen fremgang i fagene (Hagevold & Græsli, 2015).

Denne skoleforskningen har selvfølgelig også blitt plukket opp av Utdanningsdirektoratet som på sin side startet den nasjonale satsningen Vurdering for læring i 2010. Satsningen pågår fortsatt og er nå inne i sin 7. pulje. Fra denne satsningen kommer filmklippet nedenfor (8 min). Her belyser høgskolelektor Egil Haartberg problematikken omkring karakterer i foredraget «Sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktvurdering». Det originale foredraget er forøvrig på 1 time og 30 minutter og kan anbefales om du har tiden til rådighet (Vurdering for læring – Pulje 5, 2015 (1t 30 min).

Forskning som dokumenterer negativ effekt av karakterer begynner etter hvert å bli en utømmelig liste. Forskning som dokumenterer positiv effekt av karakterer er det færre av, men de finnes. Dessverre er de også vanskelig å finne på internett. I arbeidet med dette blogginnlegget klarte jeg bare å finne to forskningsarbeid som delvis pekte på positive aspekter med karakterer, samt noen overfladiske medieundersøkelser omkring temaet. Det er litt synd for jeg skulle ønske jeg kunne nyansere dette innlegget i større grad.

Den første av studiene jeg fant var en studie som vise at man ikke kunne konkludere med at karakterer virker demotiverende (Cameron m.fl, 2001). Det er et fattig argument for å beholde karakterene på ungdomskolen. Den andre studien var en svensk studie som viste at jenter fra hjem med liten akademisk bakgrunn endte med å utdanne seg kortere og i mindre grad gjennomfører videregående skole når de ikke fikk karakterer. Den samme studien viste for så vidt også at gutter fra hjem med høyt utdannede foreldre tjente på fraværet av karakter (Anna Sjögren, 2010). Her kan man da eventuelt ta et standpunkt om hva som er best eller verst, men jeg velger å tolke resultatene negativt ettersom man trolig er med på å øker de sosiale forskjellene i samfunnet. Sistnevnte studie får imidlertid sterkt kritikk for utvalg, signifikans og relevans. I korte trekk handler det om hvorvidt man kan konkludere med disse funnene på bakgrunn av dataene som er innhentet (Svensson, 2010).

Det interessante i denne sammenheng er derfor at man, på tross av massiv forskning og allmenn forståelse for problematikken, tidvis finner stor motstand mot å fjerne karakterene på ungdomsskolen. Både lærere, elever, foreldre og politikere niholder på karakterene. Enkelte politiske partier forsøker sågar å innføre karakterer på barnetrinnet.

Egil Haartberg argumenterer i sitt foredrag med at motstanden mot karakterene i hovedsak handler om tradisjon og systemets iboende trang til å opprettholde seg selv. Det tror jeg er feil. Motstander en mer følelsesmessig forankret enn det. Samtidig er motstanden til stede både hos lærere, elever, foreldre, hos politikere og andres samfunnsaktører, av begge kjønn og med ulik akademisk innsikt og sosioøkonomisk bakgrunn. Jeg tror derfor det i hovedsak handler om variasjon i befolkningen når det kommer til indre og ytre motivasjon.

Indre motivasjon kjennetegnes med velbehag knyttet aktiviteten i seg selv. Man spiller fotball fordi det er gøy, man studerer fordi man setter pris på forståelse, kunnskap og ferdigheter, man velger seg en jobb man liker på tross av dårlig lønn, og man hjelper andre fordi man har egen glede av å hjelpe andre.

Ytre motivasjon kjennetegnes med at man ønsker å oppnå noe som resultat av aktiviteten. Man spiller fotball for å vinne kampen, man studerer for å få gode karakterer, man velger en jobb med høy lønn på tross av at man ikke liker arbeidet, og man hjelper andre fordi man senere kan ha behov for hjelp selv. 

Indre og ytre motivasjon er iboende elementer i alle mennesker, men det er ingen tvil om at variasjonen er stor i befolkningen. Effekten av nærvær eller fravær av karakterer på skolen vil dermed påvirke befolkningen ulikt. I den gruppen av befolkningen som i hovedsak er drevet av indre motivasjon vil fraværet av karakterer oppleves positivt. Elevene er ikke avhengig av motivasjonen som karakterene gir og ser det som positivt at de slipper de å forholde seg de negative effektene av karakterpress og konkurranse. Foreldrene vil oppleve det som positivt at fokuset på skolen ligger på faglig utvikling og ikke på prestasjon. Lærere vil se det som positivt å fokusere på kompetanse istedenfor kunnskap.

På den andre siden finner vi den gruppen av befolkningen som i hovedsak er drevet av ytre motivasjon. For denne gruppen vil fraværet av karakterer oppleves negativt. Elevene vil miste motivasjonen for skolearbeidet ettersom premieringen for innsatsen uteblir og konkurranseaspektet blir borte. Foreldrene vil oppleve det som negativt at fokuset  flyttes vekk i fra prestasjoner og dette vanskeliggjør en definisjon på om noe er «godt nok». Lærere vil se det som negativt at opplæringen bevege seg vekk i fra kunnskapsbegrepet. 

I et skoleutviklingsperspektiv utligner de to gruppene hverandre. Samfunnet har behov for begge gruppene, men det er opp til politikerne å ta en avgjørelse om hvilken av de to gruppene som skal prioriteres. Tradisjonelt sett har gruppen som domineres av ytre motivasjon hatt en fordel innenfor utdanningssektoren. Flid, selvkontroll og memorering har dominert utdanningssektoren. Skolen var forutsigbar og resultatene lot seg påvirke med enkle virkemidler (Nettavisen 11.11.2017). Problemet er bare at ikke alle elevene får frem potensialet sitt (Forskning.no 05.03.2015). De senere årene har imidlertid den politiske pendelen  begynt å svinge mer over mot kreativitet, kompetanse og variasjon. Det er med andre ord mer fokus på den gruppen som er indre motivert.

Det store flertallet av befolkningen ligger midt i mellom de to gruppene. De aller fleste av oss påvirkes av både indre og ytre motivasjon. Det er dermed ikke bare å avfeie det ene argumentet med det andre. På tross av at forskningen viser at flertallet i befolkningen i større grad er indre motivert enn ytre motivert er det trolig lite som tyder på at samfunnet kun kan klare seg med bare med den ene gruppen. Spørsmålet blir dermed ikke om man skal ha karakter eller ikke. Spørsmålet må være hvordan man skal klare å motivere elever som er ytre motivert i en skolegang uten karakterer.

 

Reklamer

StatPed – Fugl Føniks

Ifølge sagnet flyr fugl Føniks til den hellige byen Heliopolis når den blir gammel, svak og mett av dage. Der bygger den sitt reir i tempelet til solguden Ra. Ved soloppgang antennes reiret av gløden til morgenrøden, og både reiret og fuglen brenner kraftig og blir til aske. Fra denne asken gjenoppstår deretter fugl Føniks som en ung, sterk og ny fugl. Sagnene om fugl Føniks symboliserer i dag en tro på oppstandelse og et håp om å overvinne døden.

Etter en noe opphetet diskusjon omkring StatPed og distribusjonssystemet for skolelydbøker i vinter (Del 1 og Del 2) reiser nå StatPed seg fra asken som en ny og moderne utgave av seg selv. Nå skal det sies at sammenlikningen mellom Statped og døden er høyst urettferdig – Trolig for begge parter. Derimot mener jeg virkelig at StatPed nå presenterer håp for både brukere og pårørende. Distribusjonsordningen for skolelydbøker er ny fra skolestart 2017!

Den nye distribusjonsordningen fremmer inkludering og brukervennlighet på en helt ny måte. Den er modernisert og fullt ut i tråd med StatPeds målbilde 2017-2022.  Samtidig fremstår den nye ordningen som mer omfattende, enklere, mer effektiv og mer brukervennlig for både elever, lærere og skolen som helhet. Utlånsordningen er gratis for både skolen og elevene. Her er det bare å gratulere StatPed og NLB med et godt stykke arbeid!

Du kan få tilgang til skolelydbøker på denne måten:
Elever som har en lånebruker hos NLB har automatisk mulighet til å låne skolelydbøker. Elever som ikke allerede har en bruker kan melde seg inn på denne måten. NLB krever imidlertid at du har en e-post adresse og at du kan dokumenterer lånerett i henhold til følgende kriterier.

Elever som trenger bistand, eller som ønsker det, kan også opprette en lånebruker hos NLB og StatPed ved å kontakte skolen. Skolen må registrere seg i det nye systemet på denne måten. Deretter kan skolen legge inn elevene gjennom skolens brukerkonto hos StatPed. Du må levere en e-post adresse til skolen og skolen må kunne dokumentere lånerett i henhold til følgende kriterier.

I tillegg til skolelydbøkene fra StatPed får elevene samtidig tilgang til NLBs rike bibliotek av skjønnlitterære bøker, fagbøker, studielitteratur, aviser og magasiner.

Lærere kan få opprettet lånebrukere på sine skoler slik at de kan bistå sine elever. Lærerne får tilgang til skolelydbøkene, men ikke til NLBs bibliotek for lydbøker.

Du laster ned lydbøker på denne måten:
Installer appen Lydhør for iOS eller Android.
Last ned lydbøkene igjennom appen Lydhør eller direkte til en PC.

Statped – Det går mot lysere tider!

Våren har kommet og alle klokker stilles mot sommer. Riktignok er det over en uke siden jeg stilte vekkeklokka, men sommeren har ennå ikke helt fått has på Jack Frost og Jon Blund. Solen står imidlertid stadig høyere på himmelen!

Det går mot lysere tider
Lysere tider, lysere tider
Det går mot lysere tider
Det står i alle avisenes sider

(Raga Rockers, Blaff, 1989)

Etter et par krasse tekster om Statpeds distribusjon av skolelydbøker i vinterhalvåret (Del 1 og Del 2) går det nå endelig mot lysere tider. Det står imidlertid ikke i alle avisenes sider slik som Raga Rockers presenterer det, men det står i Tildelingsbrev til Statped for budsjettåret 2017. Et av de største hindrene for en digital distribusjon av skolelydbøker har nemlig vært inntektskravet som var knyttet til skolelydbøkene på tross av at brukerne (elevene) hadde rett til å låne bøkene vederlagsfritt. I årets budsjett har imidlertid Utdanningsdirektoratet imøtekommet Statpeds ønske og fjernet inntektskravet! Tildelingen på denne posten er i dermed redusert med 5 mill. kroner i forhold til tildelingen for 2016 for å redusere gebyr på lydbøker, slik at de utgjør kun formidlingskostnader. Videre skriver Utdanningsdirektoratet under punkt 2.1. Særskilte aktiviteter 2017:

Statped skal utarbeide en plan for en nettbasert distribusjonsordning av lydbøker. Planen bør også drøfte alternative løsninger utover distribusjon i egen regi. Frist 30.06.17.

Dette er en svært gledelig nyhet for alle barn og ungdommer i grunnopplæringen (1.-13. trinn) som strever med lese- og skrivevansker. Den økonomiske tildelingen og aktiviteten i 2017 åpner nemlig for et likeverdig tilbud for distribusjon av skolelydbøker til barn og ungdom som til voksne. Samtidig er dette et viktig og ikke minst riktig steg inn i fremtiden for Statped. Gledelig er det derfor at direktør for Statped, Tone Mørk, presiserer at en digitalisering av offentlig sektor vil bidra til å forbedre kvaliteten, øke tilgjengeligheten og kompensere for geografiske avstander. Gjennom ulike former for e-læring, nettbasert samhandling og kommunikasjon, videokonferanser og digitale læringsplattformer har man et helt nytt apparat tilgjengelig for å spre viktig kompetanse. Statped setter derfor alle sine ansatte på skolebenken. (Statped, 27.03.2017).

Det er et omfattende arbeid Statped nå setter seg fore. Ikke desto mindre er det kanskje et av de viktigste endringsprosjektene som har skjedd innenfor det spesialpedagogiske feltet på mange år. Statped forvalter i dag kjernen av den spesialpedagogiske kunnskapen vi har i Norge. Ved å utnytte mulighetene innenfor digital kommunikasjon har de nå en enorm mulighet til å gjøre denne kunnskapen tilgjengelig for andre. Ikke bare i form av kursing og etterutdanning for ansatte innenfor offentlig forvaltning, men også som kommunikasjonsportal mot brukere og pårørende. En digitalisering av den spesialpedagogiske kunnskapen har nemlig også et stort potensiale til å fungere som en drivkraft for inkludering og hjelp til selvhjelp. Jeg ønsker derfor alle i Statped lykke til med digitaliseringsarbeidet i Statped og nynner videre:

Det går mot lysere tider
Lysere tider, lysere tider
Det går mot lysere tider
… og kanskje står det i alle avisenes sider før skolestart høsten 2017!

Statped – Et hinder for elever med lesevansker – Del 2

For en stund tilbake publiserte jeg innlegget «Statped – Et hinder for elever med lesevansker«. Målet for det opprinnelige innlegget er å få et likeverdig tilbud for distribusjon av skolelydbøker til barn og ungdom som til voksne. Jeg mener at barn og ungdom med lesevansker bør ha samme (reelle) rettigheter til å delta i samfunn og utdanning som de voksne. Ikke minst fordi skolelydbøker er et sentralt element for å motvirke lavere læringsutbytte for denne elevgruppen. Igjennom lydbøkene når denne elevgruppen den samme kunnskapen som de andre elevene når igjennom lesing. Det er ingen direkte sammenheng i mellom lesevansker og kognitive evner, men elever med lesevansker presterer som regel lavere innenfor skolefagene nettopp fordi de ikke får tilgang til den kunnskapen de andre elevene når igjennom lærebøkene.

I denne sammenheng har jeg hatt en nettbasert dialog med Marit H. Meyer, kommunikasjonssjef i Statped. Hun har fortløpende svart både påstander og argumenter igjennom Statpeds nettside «Skolelydbøker fra Statped – spørsmål og svar«. Her skal Statped virkelig ha skryt for både effektiv kommunikasjon og åpenhet!

Sett i fra mitt ståsted er det pr. dags dato to aspekter som hindrer elevene i grunnopplæringen (1.-13. trinn) å laste ned skolelydbøker. Et økonomisk aspekt og et prinsipielt aspekt.

Det økonomiske aspektet skyldes at Statped har et inntektskrav knyttet til skolelydbøkene de produserer. Det betyr at Utdanningsdirektoratet krever at Statped må tjene ca. 5 millioner kroner på salg av lydbøker hvert år (gjeldende inntektskrav), på tross av at brukerne (elevene) har rett til å låne bøkene vederlagsfritt. Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) har på sin side ingen inntektskrav fra Kulturdepartementet og kan dermed distribuere gratis lydbøker til studenter og voksne (… som også har rett til å låne bøkene vederlagsfritt).

Kunnskapsdepartementet foreslår imidlertid å redusere gebyrene på lydbøker med 5 mill. kroner slik at gebyrene på lydbøkene bare dekker formidlingskostnader (Prop. 1 S, 2016–2017, s 98). Dersom budsjettforslaget går igjennom innebærer dette at Statped og NLB stiller mer eller mindre likt når det gjelder økonomiske forhold knyttet til lydbokdistribusjon. La oss håpe det skjer i nær fremtid!

På den andre siden har Statped også introdusert noen prinsipielle aspekter når det gjelder utlån av skolelydbøker. Under tittelen: «Hvorfor må skolen bestille skolelydbøker?» skriver Statped at elever ikke kan bestille skolelydbøker på egen hånd. Dette følger ikke av juridiske begrensninger eller avgrensninger i Lydbokavtalen, men er fordi Statped ønsker at skoler

  • er innstilt på å bruke skolelydbøker i opplæringen, og at de ikke overlater til elever å finne skolelydbøker på egen hånd
  • bruker skolelydbøker i pedagogisk sammenheng, der de er ansvarlige for å tilpasse opplæringen til evner og forutsetninger hos hver enkelt elev – også barn og unge med særskilte opplæringsbehov

Statped har med andre ord ikke bare økonomiske grunner, men også prinsipielle grunner til å låse lydbokdistribusjonen til skolene. Det underlige er vel kanskje hvorfor Statped har dette behovet. Hva er det egentlig Statped ønsker å oppnå med dette?

Det siste av prinsippene som Statped fremmer faller på stengrunn i sin helhet. Alle skoler er pliktige til å tilpasse opplæringen til elevenes evner og forutsetninger – også barn og unge med særskilte opplæringsbehov. Dette fremkommer av Opplæringsloven §1-3 og §5-1 og er et dyptgripende prinsipp i det norske skolesystemet. Jeg håper virkelig ikke Statped tror at dette prinsippet forankres i skolesystemet igjennom innkjøpsordningen for skolelydbøker.

På den andre siden er det kanskje et adekvat spørsmål om skolene har tenkt til å «[…] bruke skolelydbøkene i en pedagogisk sammenheng […] og om skolene […] er innstilt på å bruke skolelydbøkene i opplæringen […]». Det ville jo være både underlig og trist om skolelydbøkene ikke ble benyttet til nettopp det formålet. Er det slik at Statped er redd for at skolelydbøkene skal benyttes til noe annet enn opplæring eller settes inn i en «ikke pedagogisk sammenheng»? Er det en fare for at disse bøkene kan misbrukes som et rent underholdningsbidrag? Eller er det slik at Statped tror at skolene vil nekte funksjonshemmede elever å benytte hjelpemidler som skolene selv ikke bestiller? Jeg kan se et kompetansebehov hos lærere som underviser elever med lydbøker, men jeg klarer ikke se at dette behovet blir innfridd igjennom Statpeds bestillingssystem for lydbøker.

Den siste delen av første punkt er imidlertid mer interessant: » […] og at de ikke overlater til elever å finne skolelydbøker på egen hånd». Her har Statped tatt et tydelig standpunkt, men bakgrunnen for standpunktet er mangelfullt. Er det slik at Statped mener at disse elevene på generelt grunnlag ikke er kompetente til å laste ned lydbøkene på egenhånd? Eller er det slik at elevene i grunnopplæringen bevisst skal hindres i å anskaffe seg lydbøkene slik at det dannes et avhengighetsforhold til systemet?

Nå skal vi snart få vite hvorvidt Statped får redusert gebyrene på lydbøker med 5 mill. kroner. Hvis innstillingen går igjennom vil dette i realiteten bety at elevene kan få distribuert skolelydbøkene igjennom NLB. Dette systemet er lagt til rette for at alle som distribuerer tilrettelagt innhold til mennesker som har vansker med å lese trykt tekst kan benytte samme distribusjonssystem. NLB har imidlertid et prinsipp om at det er lite hensiktsmessig å legge en avgift på distribusjon av lydbøker ettersom den digitale distribusjonen koster svært lite pr. enhet. Dette er et prinsipielt spørsmål som Statped etterhvert må ta hensyn til ettersom Kunnskapsdepartementet ikke ønsker å dekker formidlingskostnadene i budsjettforslaget (Prop. 1 S, 2016–2017, s 98). Det store spørsmålet er imidlertid om Statped er villig til å fire på sine allerede etablerte prinsipper. Har Statped egentlig lyst til å distribuere lydbøkene direkte til elevene igjennom NLB? En slik avgjørelse vil nemlig forutsette at elevene i grunnopplæringen får muligheten til å anskaffe seg skolelydbøkene på egenhånd. Hvis det skjer har Statped ingen garanti for at skolelydbøkene blir brukt til opplæring, satt inn i en pedagogisk sammenheng eller tilpasset elevens evner og forutsetninger. På den andre siden får eleven tilgang til kunnskapNLB har allerede forankret dette prinsippet i sin organisasjon da de jobber for at «alle» skal ha lik tilgang til litteratur og informasjon. Dette er et prinsipp som Statped ikke bør undervurdere effekten av.

lydbok

 

 

DQ – Digital styrmannskompetanse

Det blåser futuristiske vinder over utdanningssektoren for tiden. Skolesjefer og skoleeiere går mann av huse for å seile i den digitale solgangsbrisen. Alle skal med. Alle skal frem. Alle kjemper om å være blant de første inn i fremtiden – Koste hva det koste vil. Alt fra skonnerter til fregatter settes  på sjøen. De ivrigste har sågar tjoret Sten Ludvigsen opp under baugspydet og soler seg nå i glansen fra sin egen gallion.

Skutene bemannes med mann og mus. De hever seil, skalker luker og kaster loss. Om kveldene trekker kapteinen og mannskap inn på de gamle sjøkroene. Her skryter de av hvor sjødyktig skuta er og hvor robust mannskapet har blitt. Nå starter skuta ved første tastetrykk! De snakker om tekstbehandling og regneark, e-post, blogg og apper. Skylagring, variasjon og sikkerhet. Jo mer robust og uavbrutt mannskapet jobber, jo mer forberedt er skuta på fremtiden. Det er imidlertid her idyllen slår sprekker. For på tross av at det er hjerter i brann – blikkstille vann – alt på denne jord – så sirkulerer alltid de digitale diskusjonene omkring valg av skute og grunnleggende sjømannsferdigheter. Kun en og annen pirat tør tar til ordet for at et vellykket tokt nødvendigvis ikke er et resultat av en robust besetning, men at mannskapet på de stolteste skutene har lært å samarbeide og deler erfaringer. På disse skutene kan til og med dekksgutten ta roret når det er behov for det!

Der på kroene sitter de langt ut i de mørke nattetimene. De skråler og ler både mannskap og kapteiner. Bare noen ytterst få sitter stille og tause. Lett tilbaketrukket i mørket. De er styrmenn og vokter skutas viktigste skatt. De knuger på sitt bestikk for verken kapteiner eller mannskap kan navigere eller sette kurs. For havet er lunefullt og skjuler mange farer. Dette er styrmennenes domene. Det er de som fører skipet i mellom holmer og skjær, leder dem utenfor fare og bringer dem trygt hjem.

Så går de hjem for å sove ut rusen. Kapteinen med sitt gull. Styrmannen med sitt bestikk og mannskapet med sine gode historier. Alle har de glemt at mannskapet snart skal mønstre av – for plikttjenesten varer ikke evig. En dag skal manskapet selv være kapteiner på egen skute. Ikke på en stolt gallion, men på en bitte liten jolle. Helt alene på havet skal de heise seil, sette kurs og navigere. Så kan man bare håpe at noen av dem var blant de heldige. De som mønstret på en av piratskutene. Der de verdsatte digitalt samarbeid og delte erfaringer. Kanskje var han en av de heldige som hadde lært å navigere – ved ren tilfeldighet – da han satte seg ved siden av en styrmannen på en av de sedvanlige kroene. For en ting er sikkert, hvis han overlever noen år i sin lille jolle skal han snart få en ny båt. Ikke med seil og master, men med motor. Kanskje mønstrer han på et større skip. Ikke en skonnert eller fregatt, men et cruiseskip. Der vil han oppdage at selv om han var en robust matros i mange år, har han nå liten nytte av sine erfaringer fra masten. Alt er nytt og annerledes. Kun styrmannen står ved sin post – for havet er lunefullt og skjuler mange farer. Dette er styrmennenes domene. Det er de som fører skipet i mellom holmer og skjær, leder dem utenfor fare og bringer dem trygt hjem.

I dagens samfunn møter vi mange havarerte matroser. Noen har gått på grunn, noen har støtt på skjær og jolla har for lengst forsvunnet i dypet. Andre er så sjøsyke at de blir sengeliggende i lengre tid. Hva er det som gjør at tidligere robuste matroser plutselig gir seg hen til havfruer? Nigerianske prinsesser som plutselig dukket opp av det digitale havet. Bedøvet dem med sin vakre sang og trekker dem ned i dypet! Hva er det som gjør at kapteiner på stolte og ærverdige skuter plutselig kan setter seil og fører skuta inn i de sterkeste sosiale stormer. Uten tanke på verken besetning eller skip kan de reiser seg som trehodede hydraer og spruter edder og galle over hele sitt mannskap? Hva er det som gjør at et lite smil i den fysiske verden er nok, mens 200 likes på Facebook eller Instagram er for lite?

Jeg tror svaret ligger i mellom de to verdenene – fantasien og virkeligheten. For det ligger i det digitale havets natur at det verken er fantasi eller virkelighet. Det er både og – En hybrid i mellom den fysiske og den psykiske verden. Her seiler virkelige matroser i mellom virkelige havner. Levende vesen side om side med all verdens fantasifostre. Havfruer lokker ensomme sjømenn med sin bedøvende sang. Vakre prinsesser står på kai i eksotiske havner. Sterke sosiale stormer kan dukke opp av intet. Havet kan reiser seg og sluker skip med mann og mus ved et enkelt tastetrykk. Dette er styrmennenes domene. Det er de som fører skipet i mellom holmer og skjær, leder dem utenfor fare og bringer dem trygt hjem.

For meg er det åpenbart at styrmennene er de mest robuste mot denne typen lidelser. De fører skuta sjelden til det totale havari. De kjenner havet og farvannet der de seiler. De er trente i navigasjon og snor seg i mellom holmer og skjær. De ser etter tegn i havet – små krusninger som kan varsle storm eller kraftig uvær. De styrer utenfor fare og bringer seg selv og andre trygt hjem. Så kan man kanskje lure på om landets admiraler og kapteiner er sitt ansvar bevisst. For selv om skuta holder seg flytende med bare en styrmann om bord, så hjelper det lite for mannskapet når de mønstrer av. Har mannskapet da fått grunnleggende sjømannsferdigheter på lang- eller kort sikt?

Grunnlaget for de grunnleggende sjømannsferdigheter og den digitale styrmannsutdanningen finner man ikke i fagplanene, men som en av de fem grunnleggende ferdighetene. De digitale ferdighetene er inndelt i fire ferdighetsområder – Tilegne og behandle, produsere og bearbeide, kommunisere og digital dømmekraft. De to første områdene fokuserer på ulike ferdigheter mannskapet må ha for å kunne holde den digitale skuta flytende på det digitale havet. Den tredje ivaretar piratkompetanse, men det er bare den sistnevnte som har elementer av styrmannskompetanse. Det er imidlertid ikke seileferdighetene, men dømmekraften som holder deg i livet når du er på sjøen. Det hjelper nemlig lite at du kan heise seil når skuta synker!

For en tid tilbake kom jeg over noe som kalles digital intelligens «DQ». Dette er en samling sosiale, emosjonelle og kognitive evner som gjør deg i stand til å møte utfordringer og tilpasse deg det digitale havet. Her er styrmannskompetansen i hovedfokus og kun en liten del er tilegnet digitale ferdigheter. Den digitale intelligensen «DQ» er inndelt i åtte digitale områder som samlet sett gir styrmannskompetanse:

Digital identitet
Evnen til å lage en digital identitet, bruke den på internett, samt å ivareta og beskytte sin egen identitet og sitt eget renomme. Området omfatter en forståelse for hvilke korttids og langtids konsekvenser den digitale identiteten kan føre til i den digitale verden og i den fysiske verden.

Digital bruk
Evnen til å bruke ulike typer teknologi og digitale medier på en hensiktsmessig måte. Området omfatter også evnen til selvkontroll og en forståelse for uheldige konsekvenser som kan oppstå ved bruk av digitale medier. Dette kan være for mye skjermtid, multi-tasking og avhengighet som tar over kontrollen av det fysiske livet.

Digital trygghet
Evnen til å håndtere ulike typer risiko på internett (nettmobbing, grooming, radikalisering m.fl.) så vel som problematisk innhold (seksualisert-, voldelig- eller annet støtende innhold). Området omhandler også evnen til å begrense egen risikoatferd, samt å unngå denne typen farer og innhold.

Digital sikkerhet
Evnen til å gjenkjenne digitale trusler (hacking, svindel, virus, malware m.fl.) slik at man kan ta forhåndsregler og benytte ulike typer sikkerhetsverktøy for å beskytte seg selv og sitt eget digitale utstyr.

Digital emosjonell inteligens
Evnen til å være empatisk og bygge gode relasjoner til andre på internett. Området inneholder også evnen til selvkontroll, samt evnen til å tolke skjulte budskap og emosjoner i digitale bilder, ikoner og tekst.

Digital kommunikasjon
Evnen til å kommunisere og samhandle med andre over internett, med digital teknologi og gjennom digitale medier. Området omfatter også en forståelse av digitale fotavtrykk, samt en forståelse for hvilke konsekvenser digitale fotavtrykk kan føre til i den digitale verden og i den fysiske verden.

Digitalt innhold
Evnen til å finne, vurdere, bruke, dele og skape digitalt innhold så vel som kompetanse innenfor digitalt tankesett. Området inneholder også en forståelse av kildekritikk, kumulative effekter og digitale virkemidler.

Digitale rettigheter
Evnen til å forstå og ivareta egne og andres rettigheter, inklusiv personvern, innholdsrettigheter, ytringsfrihet og beskytte mot hat ytringer.

Nå er det vel kanskje slik at de fleste skuter trenger et robust mannskap. Staute matroser som kan håndtere livet om bord på skuta. De skal lese, skrive, regne, samarbeide og bearbeide. De skal bruke e-post, blogg og apper. De skal være online og offline. Men hva gjør man så til slutt? Når matrosene har mønstret av og ligger med revne seil – langt til havs – i en bitte liten jolle. Da seiler skonnerter, fregatter og gallioner forbi. Fylt til randen av sitt nye mannskap. Til rors står skutas styrmann. For havet er lunefullt og skjuler mange farer. Dette er styrmennenes domene. Det er de som fører skipet i mellom holmer og skjær, leder dem utenfor fare og bringer dem trygt hjem.