Stikkordarkiv: Didaktikk

Forvaltningslogikk – Den digitale didaktikkens arnested

Bjørn Bolstad har i sin blogg: «Forvaltning eller kvalitet? Ja takk, men ikke samtidig!» satt ord på hvordan frustrasjon oppstår i spenningsfeltet i mellom «forvaltningslogikken» og «kvalitetslogikken» i skoleverket. Hvis du ikke har lest bloggen hans anbefaler jeg deg å lese den før du fortsetter. Denne bloggen bygger videre på prinsippene som Bjørn Bolstad beskriver, men denne gangen handler det imidlertid om digital didaktikk.

Jeg ser på didaktikk som en kunstform innenfor pedagogikken. Didaktikk handler om å formidle en tanke, en ide eller en følelse på lik linje med de andre store kunstretningene. Lærerne er på sin side autonome til å velge sin uttrykksform slik som kunstnerne, og deres ferdigheter dyrkes eller hates av elevene på samme måte som kunstneren lider under kunstkritikeren. En dyktig kunstner når sitt publikum, skaper engasjement og setter agendaen i samfunnet. Det samme gjør læreren.

Hvordan passer så «forvaltningslogikken» inn i kunsthistorien? Jo, fra tidenes morgen har skulpturell kunst hatt to ulike angrepsvinkler – modellering eller konstruksjon. Michelangelo er kanskje en av de mest kjente innenfor modellering. Han så på naturen som en fiende som var nødt til å overvinnes. For Michelangelo var billedhuggerens arbeid å frigi skulpturen som allerede befant seg inne i steinen. Han trodde at enhver stein hadde en iboende skulptur, og at det å skulptere simpelthen gikk ut på å hugge vekk det som ikke hørte statuen til. Dette er «forvaltningslogikk» på sitt ytterste. Man har en ressurs – hvordan skal man forvalter den best mulig?

På den andre siden av skalaen finner vi Leonardo da Vinci. Hans utgangspunkt var en helt annen enn Michelangelos. Leonardos utgangspunkt var ikke materie, men ideen. Han vurderte, studerte og forsket på ulike løsninger til han tilslutt kom frem til en skisse for sitt endelige arbeid. Deretter fant han frem til, eksperimenterte og vurderte, kvalitetene til ulike materialer, før han til slutt satte dem sammen til et endelig produkt. Dette er «kvalitetslogikk» på sitt ytterste. Man har en ide – hvordan formidler man den best mulig ?

Så skal vi flere hundre år frem i tid. Skoleverket har vært igjennom noen av de største omveltningene i moderne tid og skoleverket er overmodent for en helhetlig implementering av informasjonsteknologi. Det store spørsmålet er imidlertid – hvordan? Hvor er arnestedet? Hva legger man på og hvordan får man liv i de didaktiske glørne? Skal man benytte «forvaltningslogikk» eller «kvalitetslogikk»? Målet er det samme. Man ønsker fyr i den digitale didaktikken!

I Oslo-området utkrystalliserer det seg nå et interessant fenomen. Et skille i mellom «forvaltningslogikk» og «kvalitetslogikk». Et skille i mellom Michelangelo og Leonardo!

Oslo-skolen implementerte høsten 2015 prosjektet Skoleplattform Oslo. Utgangspunktet for implementeringen er «kvalitetslogikken» og hva utdanningssektoren trengte for å formidle sitt budskap. Det er med andre ord den pedagogiske ideen som ligger i det digitale didaktikkens arnested. Resultatet har blitt at samtlige grunnskoler i Oslo implementerer ItsLearning og Office 365 Education for alle sine elever. Alle elever får tilgang til Microsoft Office-programmer som Outlook, Word, Excel, PowerPoint, Access, PublisherSway, Skype, Yammer, Delve og OneNote i en skybasert tjeneste. Dette betyr at de har tilgang til filer og dokumenter uansett hvor de befinner seg og uansett hva slags hardware de benytter seg av. Elevene får også muligheten til å laste ned Office 365 på private maskiner. I skyen får de et personlig lagringsområde i OneDrive. Skoleplattform Oslo omfatter også de videregående skolene slik at det digitale rammeverket følger elevene fra barnehagen og frem til utgangen av videregående skole. Samtidig implementerer også Høgskolen i Oslo og Akershus Office 365 Education for alle sine studenter og Universitetet i Oslo startet forsøk med den samme programvaren.

Den samme utviklingen finner vi også i de nærliggende kommunene der Asker kommune, Hole kommune, Lier kommune, Akershus fylkeskommune og Buskerud fylkeskommune driver forsøk med, eller implementerer Office 365 Education, alene eller i samhandling med Itslearning. Samtlige av kommunene og fylkeskommunene i Oslo-området ser dermed ut til å samle seg om en felles tilnærming til den digitale didaktikken!

Så kommer det spennende. Det er et unntak – Bærum kommune!

I mens de andre kommunene og fylkeskommunene har samlet seg om «kvalitetslogikken» og er i ferd med å implementere mer eller mindre de samme løsningene, har Bærum kommune gått i stikk motsatt retning. I Bærum er det ikke software som Office 365 Education eller skylagring, men hardwaren som driver den digitale utviklingen. Høyre-politikerne i Bærum kommune gikk sågar til valg for å implementere en-til-en iPad i kommunen. Samtlige elever i kommunen skal få hver sin iPad og maskinvaren ser ut til å implementeres etter Michelangelos  «forvaltningslogikk» – Hva kan iPaden brukes til ? Det er med andre ord ikke pedagogikken som ligger i den digitale didaktikkens arnested i Bærum, men iPaden!

Nå skal ikke jeg avgjøre om «forvaltningslogikken» eller «kvalitetslogikken» er det beste utgangspunktet for den digitale utviklingen i skolen, men det er interessant hvordan en enkelt kommune tør stikke seg frem. Det står det respekt av! Ikke minst fordi skoleeier som den eneste i sitt nærområde har tatt grep om den digitale didaktikken i kommunen. Der de andre kommunene og fylkeskommunene har lagt til rette for at lærerne skal få et handlingsrom til å utvikle sin digitale didaktikk har skoleeier i Bærum tatt grep om didaktikken i seg selv. Skoleeier setter agendaen for den didaktiske praksisen i kommunen og samler alt og alle om en type hardware, software og didaktikk. Hvis iPad-prosjektet i Bærum lykkes vil skoleeieren Bærum kommune og den politiske partiet Høyre fremstå som en bauta i norsk teknologihistorie. Det er David mot Goliat! Michelangelo har fått sin marmorblokk og leter nå etter steinens iboende skulptur!

Men hva om Michelangelo ikke finner skulpturen sin? Hva om Leonardo bygger høyere, flottere og raskere? Samtlige av de andre kommunene og fylkeskommunene i Oslo-området støtter opp om Leonardo! Bærum kommune går «kjerringa mot strømmen» og vil for alltid fremstå som ignoranter i den teknologiske utviklingen hvis iPad-prosjektet feiler. Spørsmålet er dermed om skoleeier tør satse alt på ett kort. Skal alle lærerne i Bærumsskolen hugge i marmor? Det som i hvert fall er sikkert er at en mellomting vil være falitt. Modellering og konstruksjon er dikotomier av rette forstand. Forvaltning eller kvalitet? Ja takk, men ikke samtidig!

Ingen ting er hugget ut i stein foreløpig. Det eneste som er sikkert er at saken skal opp i BAUN i slutten av november 2015. Kun fremtiden vil vise hvem og hvor det blåses liv i den digitale didaktikken!

Advertisements

Utdanning 3.0 – Et digitalt og didaktisk paradigmeskifte

Jeg elsker kompleksitet og det faktum at fremtiden er et virvar av løse variabler. De fleste mennesker forsøker å skape stabilitet i livene sine og søker forutsigbarhet inn i fremtiden, men plutselig dukker det opp hendelser eller nyvinninger som tar deg med i en helt annen retning enn det du hadde trodd for bare noen dager siden. Denne gangen var det Microsoft som endret utdanningssektorens fremtiden under Microsoft Build Developer Conference i april 2015. Der var det mange som lot seg imponere av Microsofts nyvinninger, men få har kommentert hvordan den nye teknologien har potensiale til å skape et didaktisk paradigmeskifte i skoleverket.

Frem til nå har tilgangen til teknologi vært mer enn begrenset i norske klasserom. Problemer knyttet til kompetanse, økonomi, brukerhåndtering, internett tilgang og ikke minst batterikapasitet, har satt rammene for de fleste skolene her i landet. De senere årene har imidlertid mange skoler og kommuner forsøkt å møte fremtiden igjennom nettbrett. Her har mange sett fordelene med høy mobilitet, enkel brukerhåndtering og ikke minst god batterikapasitet. Apples iPad har i denne sammenheng hatt en særstilling både i norske og internasjonale klasserom. Dette skyldes en rekke forsterkende mekanismer i markedet. I 2012 besatt nemlig Apples iPad omkring 70 prosent av det private markedet for nettbrett. Dermed satset de fleste norske og internasjonale aktørene nettopp på denne teknologien. Blant disse var også underleverandørene til skoleverket. Det var med andre ord ikke de didaktiske mulighetene i iPadene som drev implementeringen av iPaden inn i skolen (mulighetene er omkring de samme uansett nettbrett), men det faktum at iPaden var det eneste nettbrettet som ble støttet av norske og internasjonale underleverandører. Det finnes i dag en rekke forskning som viser god effekt av iPad i skolen. Det paradoksale er imidlertid at forskning på nettbrett fra andre leverandører er mer eller mindre utilgjengelig. Læringsutbyttet for nettbrett i skolen er dermed blitt knyttet til iPad som merkevare og ikke til den didaktiske bruken av nettbrett i skolen. Dette har igjen forsterket iPadens posisjon i utdanningssektoren.

Etter hvert som tiden gikk kom det imidlertid nye produkter på markedet. Det var spesielt de nye hybrid-PCene / 2-i-1 produktene som fattet interesse. Disse produktene var tykkere, tynger og hadde mindre batterikapasitet enn nettbrettene, men til sin fordel hadde de ikke begrensningene som fulgte med nettbrettene. Produktene ble imidlertid raskt forbedret og hybrid PCene /  2-i-1 produktene ble tynnere, lettere og fikk bedre batterikapasitet. Dermed begynner salget av nye nettbrett å stupe i 2013.

kgi-ipad-feb-2015

Nettbrettsalget fortsetter å stupe frem til 2015. I første kvartal 2015 stuper nettbrettsalget med hele 36,8 prosent. Apples iPader faller med 29 prosent. Samtidig øker salget av bærbare PCer med 29,2 prosent og Apple tjener for første gang mer på Mac-salget enn på nettbrettsalget. Nettbrettsalget forventes å falle videre i tredje kvartal, mens salget av bærbare PCer og hybrid PCer forventes å stige. Ikke minst på grunn av det nye operativsystemet Windows 10 og de nye Surfacene fra Microsoft. Sistnevnte økte salget med 24 prosent første kvartal og er også bygget spesielt for å møte behovet i utdanningssektoren. Apple har på sin side heller ikke sovet i timen, for ryktene sier at Apple kommer med en Surface kopi. I denne sammenheng er det snakk om Apples første hybrid PC / 2-i-1 produkt med digital penn. Trolig får den navnet iPad Pro eller iPad+.

Det er nettopp her det didaktiske paradigmeskiftet kommer inn. For da Apples iPad overtok de norske klasserommene på grunn av et enormt utvalg av apper bestemte Microsoft seg for å gå i en ny retning. De begynte å lage produkter og programvare med bakgrunn i «21st century skills». Produkter som var spesialisert for bruk i arbeidslivet, i skolen og i opplæringssituasjoner. Kreativitet, samarbeid, kommunikasjon, fleksibilitet og produktivitet skulle gjennomsyre både teknologien og programvaren. Under Microsoft Build Developer Conference i april 2015 løftet Microsoft på sløret og viste oss hva vi kunne vente oss i løpet av året.

På overflaten ser det meste ut som det alltid har gjort hos Microsoft, men under overflaten ligger det omfattende endringer i det nye operativsystemet. Apples iPader la forholdene til rette for å flytte utdanningssektoren i Norge fra utdanning 1.0 til utdanning 2.0. Når Microsoft implementerer Windows 10 i løp av dette året legger de samtidig til rette for å flytte utdanningssektoren over til utdanning 3.0.

eduction3

Windows 10 er bygget med ett mål for øye og det er å være det mest fleksible operativsystemet igjennom tidene. Microsoft kaller dette Continuum og har potensiale til å endre hvordan utdanningssektoren tenker omkring brukerhåndtering og nettverk. Samtidig presser teknologien frem et nytt tankesett omkring digital didaktikk, pedagogikk og ferdigheter. Windows 10 fungerer nemlig likt uavhengig av hvilken enhet som benyttes. På denne måten kan en elev starte en skoleoppgave på skolens PC, redigere den på sin egen telefonen (som kan tilkobles ekstern skjerm og tastatur) og ferdigstille den på nettbrettet hjemme. Ettersom Continuum er brukerorientert viskes skillet ut i mellom det som tidligere var ansett som skolens nettverk og det som var ansett som elevens private eiendom. Continuum er likt både på skolen og hjemme, men eleven og læreren bestemmer hvilke filer som skal deles, hvilke rettigheter de ulike brukerne skal ha og hvor filen skal lagres. Fildeling er forså vidt ikke noe nytt, men den fullstendige integrasjonen i Windows 10 gjør at fildelingen går sømløst igjennom operativsystemet og gir muligheter for samskriving og sanntidsredigering uten å måtte gå veien om skytjenester. For første gang er det laget et operativsystem til PC som legger til rette for kompleksitet og kompleksitetshåndtering i skole, fritid og arbeid. 

Det er her skillet i mellom nettbrettene og hybrid PCene / 2-i-1 produktene blir tydelig. Nettbrettene er produsert for konsumenter. Målet er effektiv, enkel og rask tilgang til informasjon, men nettbrettene strever med produksjon, lagring og deling. For å bøte på dette blir det produsert en rekke apper. Hver enkelt app er spesialisert til å løse en gitt oppgave. Hvis appen ikke finnes kan oppgaven heller ikke løses. Det er her Appels iPad er i en særstilling med mer enn 1,5 millioner tilgjengelige apper. Det er med andre ord det mest fleksible nettbrettet på markedet. Didaktisk og pedagogisk sett er det imidlertid problematisk. Det er nemlig ikke utdanningssektoren som definerer hvordan man ønsker å benytte teknologien. Det er teknologien som definerer innholdet og didaktikken i utdanningssektoren. Hvis appen ikke finnes kan oppgaven som sakt ikke løses.

På den andre siden finner vi hybrid PCene / 2-i-1 produktene som er produsert for produktivitet, lagring og deling, men som er mer komplekse og kompliserte sett opp mot nettbrettene. Det er imidlertid denne kompleksiteten som har potensialet til å ta utdanningssektoren i Norge fra utdanning 2.0 til utdanning 3.0. En hvilken som helst PC, nettbrett eller telefon med Windows 10 kan nemlig med et par tastetrykk endre  et hvilket som helst dokument til en sosial arena. En elevtekst forvandles til en chat i løpet av sekunder, den publiseres på internett som en blogg og etter noen minutter er den en del av et sosialt nettverk på tvers av alder, yrke og landegrensene. Til slutt sitter eleven igjen med et mylder av nye innspill, endringer og modifikasjoner som igjen blir en del av elevens læring. Elevens opplæring og ferdigheter flyttes dermed vekk i fra faktakunnskap og spesifikke programmer og over i «21st century skills». 

I et slikt tankesett vil variasjon og kompleksitet anses som kjernen i den didaktiske organiseringen av læring. Samtidig vil antallet koblinger og noder i det digitale nettverket være utslagsgivende for resultatet. Med andre ord vil antallet enheter som benytter Windows 10 ha like stor betydning for det digitale bidraget som antallet apper har betydning for Apples iPad. Microsoft er klar over denne effekten og frigir derfor det nye operativsystemet gratis til forbrukerne. Målet er at 1 milliard enheter skal benytte Windows 10 i løpet av 3 år. Det går Apples 1,5 millioner apper en høy gang.

Avslutningsvis ønsker jeg å poengtere at denne teksten ikke er ment som en argumentasjon i mellom Apple og Microsoft. Kjernen i teksten handler om skillet i mellom nettbrett og hybrid PCene / 2-i-1 produktene. Apples iPad er benyttet som eksempel rett og slett fordi det er det mest dominerende nettbrettet i markedet og i utdanningssektoren. Jeg gleder meg til å se Apples første hybrid PC / 2-i-1 produkt på markedet. De skuffer sjelden når det kommer til kvalitet, design og håndverk. Det store spørsmålet er imidlertid hvorvidt de klarer å frigjøre potensialet i sitt eget operativsystem.